Gjestene har dratt hjem

Vi har hatt fine gjester i territoriet vårt.

Frelsesarmeens verdensleder, General André Cox og Kommandør Silvia Cox har vært her. Sammen med dem var også generalens privatsekretær, kaptein David Williamson.

Det var et veldig hyggelig besøk, men det ble noen tidlige morgener, lange dager og lange reiser, så nå puster vi ut hjemme og prøver å fordøye inntrykkene.
Det har selvfølgelig vært mye forberedelser til et storfint besøk som dette. Mange detaljer som skal på plass, og mange spesielle arrangementer og avtaler å passe på. Siden EET ( Eastern Europe Territory) består av fire land ble det også lagt opp ei reiserute som ga Generalen og hans følge muligheter til å besøke alle fire landene, ha møter, og treffe offiserskolleger der.

Besøket startet torsdag i Romania. Dette var den første gangen verdenslederen kom på besøk til Frelsesarmeen i Romania for å se arbeidet der. På tide kan man si, etter 16 år...

Det var en flott opplevelse fredagen å besøke korpset i Ploiesti med aktive barn i "2.nd chance"- prosjektet der, se SALVATtex lager og kles sortering og hilse på arbeiderne både der og i den flunkende nye butikken i Bucharest. På kvelden ble det også en tur med Mobile Medical Team gatelangs i storbyen der mennesker sover under presenning og bor i kummerlige forhold i telt.


Dagen etter ble det offisersmøter og stort offentlig møte med nærmere to hundre tilstede, dans og jubel og god respons på forkynnelsen.





I Moldova ble det tid til en søndags formiddag med mobil klinikken i en landsby ikke langt fra hovedstaden. Senere på dagen var det stort offentlig møte med tilreisende fra hele landet. Hornmusikken spilte, tamburinene spilte, juniorene sang og danset og mange vitnet om hva Gud gjør i deres korps og i deres liv. Mandag var det møter med alle offiserene i Moldova.

Tidlig tirsdag morgen gikk flyet til Ukraina der vi var med om to offisersmøter før vi gikk på nok et fly som tok oss til Tbilisi, Georgia seint om kvelden.

Onsdag formiddag var vi med om to offisersmøter i Tbilisi.



Vi  fikk en liten sightseeing i og omkring byen før vi hadde en deilig lunsj og hyggelig fellesskap sammen med alle offiserene i Georgia.



Om kvelden var det offentlig møte med ca to hundre mennesker. De kom fra alle korpsene i Georgia.

Igjen var det god sang, tradisjonell dans og gode vitnesbyrd. Her måtte talen tolkes først fra engelsk til russisk og så til georgisk. Det var sikkert krevende for taleren å holde tråden gjennom det hele.

Dagen etter var vi oppe veldig, veldig tidlig (03.15) for å si farvel til våre gjester general Cox og kommandør Cox. Noen var med til flyplassen, men noen kunne gå tilbake til senga (heldigvis). Så ble det en sein frokost og en rolig formiddag før vi tok oss tid til å være litt turister i Tblisi sammen med regionslederne der.

Nå er vi hjemme igjen i Moldova. Gjestene har dratt hjem til sitt. Vi takker for besøket! Alle landene i EET har hatt gode opplevelser iløpet av disse dagene, og noen har hatt sine helt spesielle møter med Gud. Noen ble frelst, noen sa ja til Guds kall til heltidstjeneste,  alle er blitt litt rikere, litt gladere og mye mer takknemlige.
Dette besøket vil leve lenge i minnet til dem som hadde mulighet til å være en del av det.

Liv i Lviv

I begynnelsen av mai fikk vi enda en tur til Ukraina. Det er både fint og spennende å få besøke de ulike stedene der Frelsesarmeen arbeider i dette vidstrakte landet.

Denne gangen fikk vi noen dager i Kiev med gode samtaler med divisjonslederne der, og vi fikk også en tur til Lviv som ligger ganske nær grensa til Polen.

Turen mellom Kiev og Lviv tar 5 timer med ekspresstog. Det var en behagelig reise gjennom vakkert landskap.











 Lviv er en gammel by med interessant og spennende historie, brosteins gater og mange flotte, gamle bygninger. Absolutt verd et turistbesøk.

Frelsesarmeen holder til midt i et nyere område av byen med mange boliger på alle kanter. Arbeidet ble forsøkt startet for flere år siden, men ble etterhvert lagt ned for, så å bli startet på nytt for to år siden. Nå er det et aktivt korps med både barn og voksne på samlinger flere ganger i uka. Frelsesarmeen forsøker å bygge et godt nettverk i lokalmiljøet både med andre kirker, med myndigheter og med dem som bor der.

Mange av de som kommer på møter og samlinger er flyktninger i eget land. De kommer fra krigs området lenger sør-øst i landet. De har flyktet fra alt de eide, og forsøker å etablere seg på nytt i Lviv.

Vi fikk være med om møte søndag formiddag der Jostein talte og en stor gruppe speidere fikk utdelt nye merker. Lokalet var overfylt ( 45 stk) og praten gikk livlig under fellesskaps måltidet etterpå.

Aktiviteten er stor, og arbeidet vokser i Lviv.

Frelsesarmeen leier rom i andre etasje i dette huset, men det blir fort for lite. Vi håper å kunne kjøpe hele huset, det vil gi oss bedre muligheter i Lviv slik at stadig flere kan få høre evangeliet og oppleve Jesu kjærlighet gjennom Frelsesarmeens tjeneste.

Vær gjerne med å be for Frelsesarmeen i Lviv, og takk for alle mulighetene som åpner seg der for evangeliet om Jesus.

Iasi

En tur fra Chisinau i Moldova til Iasi i Romania tar ikke mer enn tre timer hvis grensepasseringen går greit. Vi brukte ca fire timer da vi kjørte dit i slutten av april. Frelsesarmeens internasjonalsekretær for Europa, Kommandør Birgitte Brekke - Clifton var med oss  i bilen på sitt korte besøk til Moldova og Romania.

Dette var vårt første besøk til Frelsesarmeen i Iasi, og en veldig positiv opplevelse. Samtidig var det også en delegasjon fra Norge på besøk til Geneza prosjektet som drives med midler fra Norge og Norway Grants. Det var selvfølgelig hyggelig å treffe dem også!

Vi ble tatt godt imot og vist rundt i lokalene som rommer forsamlingslokale og fasiliteter for ulik sosial hjelp til trengende i Iasi. Korpset har fullt hus når de samles til søndagsmøter. Det kommer stadig nye soldater til, og mange barn blir juniorsoldater. Frivillige medhjelpere er med på klesutdeling, leksehjelp, matutdeling, vaskeri, dusj, o.s.v. 

 

Geneza prosjektet holder til i et annet hus. Prosjektet har åpne dører for barn når de kommer fra skolen. De får et godt måltid mat, de får leksehjelp og ekstra undervisning i engelsk rumensk, matte og data. Barna får også helseundersøkelser og oppfølging av lege og sykepleier ved behov. Familiene får oppfølging, og foreldrene får også undervisning slik at de som aldri har gått på skole og ikke kan lese, får en ny mulighet til å lære.

Jesu kjærlighet er en sentral drivkraft i alt det som gjøres her, og både barn og voksne berøres av det. 

 

Offiserene har en drøm om å få enda et hus til rådighet i denne byen. Det vil gi Frelsesarmeen muligheter til å hjelpe enda flere fattige og vanskeligstilte familier med mat og klær, klesvask og dusjing. Dersom drømmen blir virkelig vil de også selvfølgelig åpne enda et korps slik at flere mennesker blir nådd med evangeliet og får et sted med muligheter for fellesskap og tilbedelse.

Vær gjerne med å be for Frelsesarmeen i Romania, og spesielt i Iasi. Takk for alle de herlige menneskene der, og for Guds grenseløse kjærlighet.

Tilbake på veien

Ja, vi er tilbake på veien igjen etter en liten avstikker og venteperiode på litt over tre måneder.
Velkomsten vi ble møtt med var hjertelig på alle måter, og det er jo veldig hyggelig.

Det er godt å komme hjem. det er godt å være på plass der vi vet vi skal være, og det er godt å komme igang med de forskjellige gjøremålene.
Arbeidet er blitt godt ivaretatt i vårt fravær, med dyktige vikarer i våre ansvarsområder, og det er vi veldig takknemlige for.











Nå er sommeren på vei her i Moldova. Med temperaturer over 25 - 28 grader og nydelig solskinn vil vi nordboere gjerne kalle det full sommer allerede.


Naturen våkner til liv. Det blir grønt på markene og i trærne. Mange nydelige blomster springer ut, og det er et øredøvende spill om man kan kalle det det, fra froskene i innsjøen like ved der vi bor.


Vi har benyttet anledningen på fridager og ettermiddagstunder til å gå noen turer i området her. Det gir god trening for han som helst skal trene opp igjen kneet og muskler i lår og legg, og det er fantastisk rekreasjon for oss begge.

Vi takker Gud for hver dag han gir, for venner og medarbeidere som gjør en fantastisk innsats og tjeneste i Frelsesarmeen i Øst Europa, og for at vi får lov til å være en del av dette.

Stor takknemlighet føler vi også til alle dere som har båret oss i bønn disse månedene, og vi takker for at dere fortsatt vil be for arbeidet her.

En avstikker

Det er lenge siden jeg har skrevet på denne bloggen nå. Det har sine årsaker.
Jeg har tidligere skrevet at vi er på vei gjennom livet. Akkurat nå tror jeg vi har tatt en liten avstikker fra hovedveien, og stoppet litt.

Jeg vet det er veldig små marginer mellom glede og sorg, mellom krig og fred, mellom liv og død.
Vi er ikke vant til å tenke så mye på det, for det gode livet er blitt en selvfølge. Vi er priviligerte.
Selv om vi får nyheter om alle verdens grusomme hendelser, vold, krig, katastrofer, sult og nød inn i stuene våre gjennom media, så blir det liksom ikke virkeligheten allikevel. Det er for langt borte. Det er for vanskelig å ta inn som en realitet og en del av virkeligheten. Flyktningene er for langt borte, og den situasjonen de flykter fra er enda lenger borte. Vi kjenner dem ikke, og kan holde det hele på avstand fra vår egen trygge tilværelse.
- Helt til det rammer noen vi kjenner.
- Helt til det rammer oss selv.

Vi bor og arbeider i et område av verden der vi daglig møter ganske mye fattigdom og nød. Vi møter mennesker som er rammet av vold og lever under ganske vanskelige og uverdige forhold. Det er en del av vår hverdag.

Like før jul besøkte vi flyktninger i Ukraina og fikk høre deres historier om hva de måtte flykte fra da huset deres ble bombet, hvordan deres daglige liv er blitt totalt forandret, og hvordan de lever nå. Dette er noe av det vi møter gjennom arbeidet vårt.

Like etter nyttår ble vi selv rammet av ondskap og ødeleggende krefter da en bombe gikk av midt i Istanbul. Den rammet tilfeldig en gruppe turister, og vi var tilfeldigvis ikke langt fra.
Det er små marginer mellom liv og død.
Mange familier i Tyskland mistet sine kjære den dagen. Vår egen familie ble rystet og kjente at ondskapen kom så alt for nær. De kunne ikke holde det hele på avstand fra sin trygge tilværelse.
Det rammet noen de kjenner.
Det rammet oss selv.

Jeg er takknemlig for livet, og jeg vet at det eneste måten man kan bekjempe ondskap og hat er å møte mennesker med kjærlighet.
Det er ikke enkelt, men kjærligheten er størst av alt, og den seirer alltid!

Ei langhelg i Ukraina

Turen fra Chisinau til Kiev tar bare 45 minutter. Vi rakk såvidt å svelge sandwichene som Air Moldova serverer - og en kopp fly - kaffe før vi måtte rette opp seteryggen og slå sammen klaffebordet og gå inn for landing. En fin flytur i fint vær.

Vi ble henta på Flyplassen og kjørt til Divisjons kontoret der vi møtte Annette og Beat Rieder som er divisjonsledere i Ukraina. Siden vi ankom Kiev ganske tidlig ble det god tid til en tur på byen i nydelig vintervær.

Dagen etter tok vi tog til Kirovograd der vi besøkte Frelsesarmeen. Her har Frelsesarmeen nettopp flyttet til nye leide lokaler som gir plass til møter og forskjellige gruppeaktiviteter. De ønsker seg selvfølgelig sitt eget, men det er ikke alltid lett å få kjøpt noe til overkommelig pris og som er egnet til våre aktiviteter og samtidig er tilgjengelig for de som kommer med buss og trikk.
Kirovograd har et utstrakt arbeid blant internflyktninger i Ukraina. Dessverre finnes det en stor gruppe mennesker som har måttet flykte fra hus og hjem i krigsherjede områder av landet. De kan komme til Frelsesarmeen og få hjelp med materielle ting, klær og mat, men de får også tilbud om å være med i forskjellige grupper for både barn og voksne. Mange barn kommer til barneklubb og foreldre blir med på engelsk kurs og annet. Etterhvert er det mange av denne gruppen som finner seg til rette som en del av menigheten og går regelmessig på møtene.
 

Neste dag, søndag, var vi i Dnepropetrovsk, litt nærmere grensa til det området av Ukraina som er hardest rammet av uroligheter og krig. Naturlig nok er det også her mange internflyktninger som kommer til Frelsesarmeens aktiviteter. Søndagens møte var godt besøkt, og et ungt ektepar ble innviet til soldater i Frelsesarmeen denne dagen. Jostein talte på russisk, og alle satt og fulgte nøye med for å få med seg det han sa. Det ble tydeligvis forstått og flere kommenterte også etterpå i samtaler med oss.

Det var en lang togtur tilbake til Kiev om kvelden.

Etter en langhelg i Ukraina sitter vi igjen med takknemlighet over å få dele tjeneste og oppdrag med
dyktige og dedikerte offiserer i dette vakre landet. De tjenestegjør under vanskelige forhold, og har ikke noe lett liv, men viser både iver og kjærlighet til Gud og menneskene de tjener blant.
Vi ber Gud om å styrke og bevare dem og velsigne dem med all himmelens velsignelse.

Dersom dere vil være med å be for Ukraina er vi glad for det.
Be om at våre offiserer må få visdom til å gjøre de rette tingene i vanskelige situasjoner med politiske konflikter og krig.
Be om at de må bli bevart fra fare.
Be om at de må kunne ha kjærlighet til alle de som er i nød og vanskeligheter uansett politisk ståsted.
Be om at Frelsesarmeen må få mulighet til å hjelpe mennesker og gjøre det vi er kalt til.

I landsbyen

Moldova er et vakker land (jeg tror kanskje jeg har nevnt det før) og i dag fikk vi se litt av det åpne, duvende landskapet i høstfarger. Turen gikk nordover i litt kjølig, overskyet vær. Røyk steg opp fra mange åkerlapper der de brant gammelt gress. Den litt sure røyklukten henger ennå igjen i nesa.

Vi var invitert med på besøk til en liten landsby litt nord for Orhei, der Frelsesarmeens mobil klinikk skulle være denne lørdagen. De har holdt på med denne tjenesten i over seksten år, og gjør en flott jobb for de aller svakeste i fattige landsbyer i Moldova. Vi har vært med på mange turer med mobilklinikken før, for mange år siden, så vi kjenner godt til dette arbeidet, og det var fint å treffe leger og sykepleiere igjen.

Folk sto i kø utenfor huset som skulle brukes denne dagen. Ordføreren ønsket velkommen, Dr. Caraman sa litt om hvorfor vi er her, Divisjonssjefen i Moldova, Major Ronda Gilger snakket om omsorg for hverandre, om å formidle tro, håp og Guds kjærlighet til alle. Både gamle og unge og barn var møtt opp. Flere kom gående fra andre landsbyer i nærheten. 

Noen hadde hest og kjerre, og noen kom i bil.

I dette området er det seks landsbyer som deler på et helsesenter med sykepleier og to leger, så de var svært takknemlige for at Frelsesarmeens legeteam kunne komme med barnelege, øyelege og øre/ nese/ hals spesialist og gratis medisiner.

Teamet fra Frelsesarmeen hadde også med seg vintersko til barn, og rullestoler og krykker til eldre og uføre som trengte det. Ordføreren og administrasjonen i landsbyen hadde på forhånd satt opp ei liste over de som hadde behov for hjelp, og alt ble delt ut etter planen. Litt leit var det at lillebror gråt fordi han ikke fikk sko da storebror fikk sine. Men kanskje det blir hans tur neste gang.

Litt undervisning om tannhygiene for barna ble det også tid til. Anna Cretu gjør en strålende jobb! Alle fikk hver sin tannbørste og tannkrem med seg hjem.

Livet i landsbyene kan være tøft og vanskelig for de fleste. 

Vi var med på hjembesøk til ei dame på 89 år som bodde sammen med sønnen og svigerdatter. Sønnen hadde amputert en fot p.g.a sukkersyke, og han fikk rullestol. Den gamle dama var lita og krumbøyd, men frisk. Hun hadde aldri vært hos lege og aldri brukt medisin. Hun ville klare seg selv! Vi fikk ikke lov å ta bilder av henne, og det er forståelig at hun ikke ville andre skulle vite at de fikk hjelp. Huset var lite men velholdt og fint. Jeg tror nok at svigerdatter var veldig takknemlig for besøket og for den hjelpen de fikk!

Mens noen var inne hos den gamle dama gikk disse to forbi på veien gjennom landsbyen. De hadde henta vann i landsbybrønnen og var på vei hjem med den fylte vanntanken. Den lakk litt, og jeg lurer på hvor mye vann som var igjen da de til slutt kom hjem.

Jeg har tidligere skrevet at det er mye som er blitt bedre i Moldova på de siste ti årene, iallefall i hovedstaden. Når vi kommer ut på landet og til landsbyer slik som dette så ser vi at det faktisk er mye som er blitt verre. Mange har for eksempel flyttet fra denne landsbyen, og de som fortsatt bor her er svært fattige. Arbeidsløsheten er stor. Mange er pensjonister, og pensjonen er svært liten. (Jostein snakket med en mann som fortalte at han fikk 600 lei (ca 300 kr) i måneden i pensjon, og han skal også forsørge sin kone som ikke får pensjon. Det er ikke mye å leve av. En håpløs situasjon for mange, men det er håp når de møter noen medmennesker som bryr seg om dem, og som vil hjelpe. 

Frelsesarmeen forsøker å vise mennesker omsorg og formidle tro, håp og kjærlighet. 

Selv om vi kan gjøre lite så betyr det mye at noen bryr seg!

Å Gud vi trenger deg!

Trenger kraften av din Ånd, daglig ledet av din hånd.

Hør min bønn å Gud, Vi trenger deg!

Takk til alle dere som ber for oss og for det arbeidet som Frelsesarmeen gjør her i Øst Europa.