Translate

lørdag 25. mars 2017

Forsinkelser

Vi er på vei, til noe eller fra noe. Vi reiser med fly, tog eller med bil.
Noen ganger går alt etter planen, men ikke alltid.

Vår siste lange reise gikk til Georgia. Med fly. Fra Chisinau til Kiev og videre til Tbilisi, og etter fem dager retur fra Tbilisi via Kiev til Chisianu. 

Vi hadde noen fine dager i Tbilisi med offisersmøter, samtaler og offentlige møter, og det ble også anledning til å se litt av landet øst for Tbilisi, mot grensa til Russland og Aserbajdsjan.

 Fjellene ved grensa mot Russland sees i det fjerne.


 Den gamle borg landsbyen Sighnaghi er tatt godt vare på og restaurert. Den ligger høyt med flott utsikt over dalen under. Fjellene ble borte i det lave skydekket.




Flere gjester fra Norge..?


Marked i Tbilisi




Søndag var vi med på møtet i Rustavi korps like utenfor Tbilisi. 

Korpset ligger i den gamle delen av Rustavi, men små hus og hager. Den nyere delen av byen ble bygget i sovjet tiden. Store massive høyblokker ble bygger for å gi hus til fabrikkarbeidere. Nå er fabrikkene borte, og svært mange i dette området er uten arbeid.

Lovsang

Tale med tolking fra engelsk til russisk og så fra russisk til georgisk


Alt dette gikk etter planen. 

MEN, Da vi skulle hjem ble vi sittende å vente på flyplassen i Tbilisi i nesten fem timer. 
Informasjon til de reisende var ikke særlig god, og det var mange som ble ganske irriterte, noen var veldig sinte og noen veldig triste. Vi mistet forbindelsen med fly videre fra Kiev, og fikk dermed ei ekstra natt på hotell der. 
De fem ekstra timene i Tbilisi be til tjuefire timer ekstra på reise! 

Det hender det blir forsinkelser.

fredag 10. mars 2017

Når vi våre mål?

Jeg skrev for noen dager siden om evaluering av prosjekter i Moldova, der man skal se på om vi når våre mål. Det er ikke alltid lett å vurdere måloppnåelse når man jobber med mennesker. Vi jobber langsiktig, med holdningsendring og livs forandring, og slikt tar tid. Det er ikke alltid lett å se resultater av arbeid og innsats, og det kan være både frustrerende og utfordrende for mange.

For et par dager siden fikk jeg en oppløftende melding på facebook om mål som er nådd. Jippi!!
Prosjektet  med jobbtrening i Romania kan nå se resultater. Mirela har fått seg jobb!

Mirela's hilsen

Jeg var i Romania i forrige uke og der møtte vi også representanter fra Norge.
Frelsesarmeens Romania prosjekt drives av midler fra EEA og Norway Grants.



Armata Salvarii i Ploiesti kunne vise dem rundt i lagerlokaler til SalvatTex der mange er i arbeidstrening, og tøy ble sortert for distribusjon til butikkene,



i Redesign workshop der man får opplæring og arbeidstrening og i tillegg produserer fine varer for salg i Norge,







i ny SalvatTex butikk i byen,



og i Armata Salvarii Corps and Social Centre med barn i etter - skoletid prosjektet.




De fikk høre om utfordringene,
og de fikk høre de gode historiene.

Det gjorde inntrykk.

 Vi jobber for en bedre hverdag for mange mennesker.

Vi legger tilrette for gode opplevelser av mestring.

Vi formidler tro håp og kjærlighet.

De gode historiene forteller oss at det nytter.


søndag 5. mars 2017

Gode prosjekter

For noen uker siden hadde vi besøk av to damer fra prosjektavdelingen ved Internasjonalt Hovedkvarter i London. De kom for å se på noen av prosjektene som Frelsesarmeen driver i Moldova, med støtte fra andre land.
Vi var spente, men så fram til besøket. Det er alltid godt å vurdere og evaluere det som gjøres slik at vi ser om vi virkelig jobber mot de målene vi har satt oss, og i hvilken grad vi når dem.
Programmet var lagt opp slik at vi skulle besøke ett korps hver dag, og i tillegg ha en dag på kontoret med tid til samtale og diskusjoner.

Vi skulle se på "See me!"  Det er et etter - skoletid tilbud, med mat, aktiviteter og leksehjelp til barn.

 "See me!" drives ved fem av korpsene i Moldova, og flere andre korps har også lignende prosjekter, både i Moldova og i de andre landene i Territoriet.


Vi dro til Ungheni, Beltsi, Hinchesti og Dubossari. Fire korps med ganske forskjellige hus å drive sine aktiviteter i.



Siden det framdeles var vinter og snø på veiene, valgte vi å ikke kjøre helt nord til Edinets denne gangen.



  
 
 Barna tegnet et kart over byen og områder der de bor.
Så forklarte de hva alle tingene var, hva de likte best, hva de ikke likte så godt, og hva de gjerne ville forandre.












Ruth og Elizabeth som kom fra London, så, hørte og lærte, og mye disse dagene. Det var fnt for meg også å høre det barna fortalte om deres liv og stedet der de bor.
Ruth noterer på tegningene. Disse blir med tilbake til London og er en del av evalueringen.



Dubossari korps har ikke mye plass, men mye hjerterom!

Jeg håper at See me! kan få en god anbefaling og muligheter til å fortsette i flere år, med god støtte fra glade givere i Norge.


Februar i Moldova. Vinterens siste snø ligger ennå, men våren er på vei.