I landsbyen

Moldova er et vakker land (jeg tror kanskje jeg har nevnt det før) og i dag fikk vi se litt av det åpne, duvende landskapet i høstfarger. Turen gikk nordover i litt kjølig, overskyet vær. Røyk steg opp fra mange åkerlapper der de brant gammelt gress. Den litt sure røyklukten henger ennå igjen i nesa.

Vi var invitert med på besøk til en liten landsby litt nord for Orhei, der Frelsesarmeens mobil klinikk skulle være denne lørdagen. De har holdt på med denne tjenesten i over seksten år, og gjør en flott jobb for de aller svakeste i fattige landsbyer i Moldova. Vi har vært med på mange turer med mobilklinikken før, for mange år siden, så vi kjenner godt til dette arbeidet, og det var fint å treffe leger og sykepleiere igjen.

Folk sto i kø utenfor huset som skulle brukes denne dagen. Ordføreren ønsket velkommen, Dr. Caraman sa litt om hvorfor vi er her, Divisjonssjefen i Moldova, Major Ronda Gilger snakket om omsorg for hverandre, om å formidle tro, håp og Guds kjærlighet til alle. Både gamle og unge og barn var møtt opp. Flere kom gående fra andre landsbyer i nærheten. 

Noen hadde hest og kjerre, og noen kom i bil.

I dette området er det seks landsbyer som deler på et helsesenter med sykepleier og to leger, så de var svært takknemlige for at Frelsesarmeens legeteam kunne komme med barnelege, øyelege og øre/ nese/ hals spesialist og gratis medisiner.

Teamet fra Frelsesarmeen hadde også med seg vintersko til barn, og rullestoler og krykker til eldre og uføre som trengte det. Ordføreren og administrasjonen i landsbyen hadde på forhånd satt opp ei liste over de som hadde behov for hjelp, og alt ble delt ut etter planen. Litt leit var det at lillebror gråt fordi han ikke fikk sko da storebror fikk sine. Men kanskje det blir hans tur neste gang.

Litt undervisning om tannhygiene for barna ble det også tid til. Anna Cretu gjør en strålende jobb! Alle fikk hver sin tannbørste og tannkrem med seg hjem.

Livet i landsbyene kan være tøft og vanskelig for de fleste. 

Vi var med på hjembesøk til ei dame på 89 år som bodde sammen med sønnen og svigerdatter. Sønnen hadde amputert en fot p.g.a sukkersyke, og han fikk rullestol. Den gamle dama var lita og krumbøyd, men frisk. Hun hadde aldri vært hos lege og aldri brukt medisin. Hun ville klare seg selv! Vi fikk ikke lov å ta bilder av henne, og det er forståelig at hun ikke ville andre skulle vite at de fikk hjelp. Huset var lite men velholdt og fint. Jeg tror nok at svigerdatter var veldig takknemlig for besøket og for den hjelpen de fikk!

Mens noen var inne hos den gamle dama gikk disse to forbi på veien gjennom landsbyen. De hadde henta vann i landsbybrønnen og var på vei hjem med den fylte vanntanken. Den lakk litt, og jeg lurer på hvor mye vann som var igjen da de til slutt kom hjem.

Jeg har tidligere skrevet at det er mye som er blitt bedre i Moldova på de siste ti årene, iallefall i hovedstaden. Når vi kommer ut på landet og til landsbyer slik som dette så ser vi at det faktisk er mye som er blitt verre. Mange har for eksempel flyttet fra denne landsbyen, og de som fortsatt bor her er svært fattige. Arbeidsløsheten er stor. Mange er pensjonister, og pensjonen er svært liten. (Jostein snakket med en mann som fortalte at han fikk 600 lei (ca 300 kr) i måneden i pensjon, og han skal også forsørge sin kone som ikke får pensjon. Det er ikke mye å leve av. En håpløs situasjon for mange, men det er håp når de møter noen medmennesker som bryr seg om dem, og som vil hjelpe. 

Frelsesarmeen forsøker å vise mennesker omsorg og formidle tro, håp og kjærlighet. 

Selv om vi kan gjøre lite så betyr det mye at noen bryr seg!

Å Gud vi trenger deg!

Trenger kraften av din Ånd, daglig ledet av din hånd.

Hør min bønn å Gud, Vi trenger deg!

Takk til alle dere som ber for oss og for det arbeidet som Frelsesarmeen gjør her i Øst Europa.