Historisk begivenhet

Lørdag den 24. oktober var vi med på en historisk begivenhet i Ploiesti i Romania.

Laura og Romica Crismariu ble ordinert til løytnanter i Armata Salvarii denne lørdagen. 

Vi fikk være med da det skjedde, og det er første gang frelsesoffiserer er blitt utnevnt i Romania. 

Det var en fin seremoni og et velsignet møte. 

Laura og Romica har signerte sin pakt. Denne pakten er først og fremst mellom dem og Gud. En hellig avtale der de har gitt sitt løfte til Gud om etterfølgelse og tjeneste basert på det kallet de har fått, og Gud gir sine løfter til dem.

Frelsesarmeen har fått kjøpt et fint hus i Ploiesti som gir gode muligheter for å drive det arbeidet vi er kalt til, og til å møte menneskers behov både til ånd sjel og kropp.

Ploiesti er en aktiv by som har utviklet seg positivt de siste ti årene. Mye er forandret her, som så mange andre steder. Det ytre bildet ser finere ut med fine parker og fontener, men det finnes også mye fattigdom og nød.

Veien mellom Chisinau og Ploiesti er ikke så verst faktisk, og det ga oss mye fint å se den dagen vi kjørte. Høsten gir landskapet i de vakreste farger, og i solskinnet får alt et nydelig gyllent skinn.

Tilbake i Chisinau sitter jeg og tenker på hvilken betydningsfull helg dette egentlig har vært. Så mye uvanlig har skjedd. Så mye som var første gang noensinne. Så mye som var viktig for de to nye løytnantene og deres familie. Så mye som var veldig viktig for Armata Salvarii i Romania. Og jeg tror også at det er viktig for Gud som styrer og opprettholder alt. Han var med, og vil fortsatt være det.
Binecuvântate!

Høst og litt annet

Nå er det høst i Moldova.

Vi har vært på to fine møter denne helga. 

På lørdag var det velkommen for Ronda Gilger, ny Divisjonssjef i Moldova. 

I dag var det innsamling av offer i selvfornektelses kampanjen (en måned), og vi var på møtet i Chisinau Central korps. Alteret var fullt av alle Herrens gode gaver til oss, og vi fikk være med å gi litt tilbake som kan deles med de mange i andre deler av verden, som ikke har så mye.

Etter møtet tok jeg meg en tur i området der vi bor. Ikke langt fra oss er det et ganske stort marked med boder der man kan få kjøpt alt fra doruller til fisk, grønnsaker og elektriske artikler. ( jeg vet ikke helt hva som kommer innimellom der, men...) her var det også overflod av Herrens gode gaver til oss som bor i Moldova. Nydelig!

Og så litt personlig om hvordan vi bor.
Jeg har vist bilder av det fine huset vi bor i, jeg har skrevet litt om at det jobbes med å gjøre alt ferdig, og så videre, og at vi bor litt midlertidig.
Ja det gjør vi altså ennå, etter snart tre måneder.

Vi kom den 27. juli og flyttet inn på to hotellrom i det huset vi bor i. Huset har vært hotell, så det var fine og greie rom, men litt stusselig å måtte gå ut i gangen for å komme fra soverom til oppholdsrom.

Da arbeiderne skulle legge nytt laminat på gulvet fant de at underlaget var svært dårlig og måtte skiftes. Det forsinket sikkert arbeidet med et par uker, og å jobber de heller ikke særlig raskt... Det er fire leiligheter ved siden av hverandre som skal renoveres, så alt tar tid.

Den første oktober kom kadettene for å bo her og ha undervisning, og vi måtte flytte til den leiligheten som vi skal bo i permanent, men som absolutt ikke var ferdig og klar for innflytting.De holdt på å montere AC anlegg og bore hull i vegger og gulv. (les støv overalt!) De måtte også pusse og male veggene. (les mer støv og lukt) De monterte kjøkkeninnredning, og vaskemaskin og salongmøbler sto stablet midt på gulvet i 1. etg.

Nå har vi kommet et skritt videre, eller kanskje to.
Vi har teppe på gulvet i 2. etg. Vi har til og med gulvlistene på plass. Salongen er plassert i 2. etg. så vi kan sitte i sofaen og spise ved salongbord iallefall. Vi har fått noen bilder på veggene og bøker i hylla, så det er blitt riktig koselig.
PÅ fredag kjøpte vi spisebord og stoler, og på lørdag ble det koplet til vann i vasken på kjøkkenet så nå kan vi faktisk vaske opp der istedet for på badet! Hipp hurra! Det er litt rart hvor glad man blir over å ha vann i krana på kjøkkenet :-)

Vi gleder oss til alt blir ferdig, og vi gleder oss over at vi har det så godt på alle vis! Selv om vi må vente på noe så er vi takknemlige over alle Herrens gode gaver.
Gud er god!

Offisiell åpning

Nå er det nye hovedkvarteret for Frelsesarmeen øst Europa Territorium offisielt åpnet og innvidd til Guds ære og menneskers frelse.

Det skjedde sist lørdag i en høytidelig og fin seremoni. Stabssjefen kommandør William Roberts og hans kone, verdenssekretær for kvinneorganisasjonene, kommandør Nancy Roberts sto for avdelingen av plaketten og klipping av snor foran inngangen.
Det var mye som skulle på plass før vi kom så langt, og arbeiderne har stått på seint og tidlig for å få huset i så god stand at vi kunne vise det fram til inviterte gjester og besøkende.
Ennå er det endel som må på plass, og vi bor fremdeles i en veldig uferdig leilighet, men det så iallfall sånn nogenlunde greit ut her på lørdag og det ble en fin feiring.

Det var også en stor feiring i Sentral korpset her i Chisinau etter innvielsen. Seks nye kadetter ble ønsket velkommen og en offiser ble gjeninnsatt som løytnant. Kadettsesjonen "Glade forbedre" får undervisning her i huset når de er inne på intensivkurs. Så drar de hjem til sine praksis korps og har fjernundervisning i en periode før de kommer hit igjen for et nytt intensivkurs i januar. I de to årene utdannelsen varer veksler de mellom fjernundervisning og praksis og intensivkurs. Det er en god modell tror jeg, særlig for kadetter som kommer fra fire forskjellige land.

Vi fikk gleden av å møte alle divisjons/ regions lederne her til feiringen, og til samarbeidsmøter både mandag og tirsdag. Alle har sin historie å fortelle. Alle har både gleder og utfordringer å dele med oss. Krig og internflyktninger er en stor utfordring i Ukraina, men de kan glede seg over oppstart av arbeid i enda en by. Kultur og språk er en utfordring i Georgia der Frelsesarmeen ofte møter stor motstand, men de gleder seg over godt arbeid med barn og unge. Romania har sterkt ønske om å starte nye korps i flere byer. 

Frelsesarmeen er ikke stor i noen av disse landene, men har vært tilstede i over 25 år, (bortsett fra Romania) så det er også store utfordringer knyttet til det å gjøre arbeidet kjent og akseptert blant folk flest.

Kadettene bakerst
Tolken, oss, og rektor for offisersskolen

• Dere som ber for oss må gjerne be for Frelsesarmeen i alle de fire landene vi har ansvaret for.
• Be om visdom og styrke i den situasjonen de står i for de som leder på lokalt plan i hvert land.
• Be for oss at vi må kunne støtte dem på en god måte.
• Be for de nye kadettene.
• Takk for alle de mulighetene som vi får her i EET til å dele Jesu kjærlighet med mennesker rundt oss.