Et ungt territorium

25 år er ikke så lenge, men mye kan skje på 25 år.

Frelsesarmeen har virket i over 28 år i Øst Europa Territorium. Det begynte med tilbakekomst til Russland og spredde seg ganske raskt til omkring liggende land.

I løpet av 2018 og 2019 har vi feiret jubileum både i Ukraina, Georgia Moldova og Romania.

25 år i Ukraina og Georgia i 2018,

25 år i Moldova i 2019

og 20 år i Romania 2019

Fra jubileet i Moldova

fra jubileet i Romania

Jeg har skrevet en blogg om feiringen i Georgia tidligere, og i alle landene har vi vært med om fantastisk flotte jubileums feiringer.

 

Mye har skjedd iløper av disse 25 årene.
Mange mennesker har møtt Jesus og fått et nytt håp og et nytt liv.
Mange mennesker er blitt engasjert i Frelsesarmeens arbeid, og er nå med og forteller om Jesus og Guds kjærlighet.
Mange mennesker har fått hjelp i en vanskelig livssituasjon.
Mange unge har møtt sin tilkommende ektefelle gjennom Frelsesarmeens ungdoms arbeid.
Mange unge ( og eldre) har valgt å bli soldater og offiserer i Frelsesarmeen.
Mange, mange barn har fått leksehjelp og et varmt måltid på Frelsesarmeen.  Magne av disse barna har vokst opp med Frelsesarmeen som sitt andre hjem og der Frelsesarmeen og de voksne som var der ble det hjemmet som ga verdier for livet.
Mange har fått lære engelsk, mange har lært å bruke PC, og mange har lært ulike handarbeids teknikker.
Mange har fått nye venner.
Mange eldre har fått støtte til nødvendig livsopphold, mat og medisiner gjennom Frelsesarmeens hjelpearbeid.
Mange hjemløse har møtt Frelsesarmeen på gata da vi kom med varm suppe eller te og noe å spise.
Mange har fått nye klær av Frelsesarmeen og mange har fått vasket klærne sine og tatt en dusj hos Frelsesarmeen.
Mange har fått ny hårsveis!
Mange, mange har fått besøk hjemme, da de var syke og ikke kunne komme seg ut, eller bare trengte noen å prate med.

Noen har fått jobb, og noen har måttet slutte i jobb hos Frelsesarmeen. Noen har prøvd å stoppe Frelsesarmeens arbeid, og motarbeide oss. Noen er helt sikkert blitt skuffet av oss, og noen er blitt sinte.

Noen få av de som ble de første soldatene er fortsatt i live og kan fortelle vår historie, men snart er de nok borte, og historien og fortellingene blir  minner som vi må ta vare på for kommende generasjoner.
25 år går fort men om vi bruker tida rett så kan hvert minutt bety enormt mye for et enkelt menneske og 25 år har mange minutter...


Jeg ber om at Gud fortsatt må bruke Frelsesarmeen i Øst Europa og i resten av verden til velsignelse og hjelp for mange.

Det vokser!

Arbeidet gir resultater i Ukraina.
På den første søndagen i November ble nye soldater innviet i Vinnitsia.
Arbeidet der ble startet der for noen år siden, det har tatt tid å etablere en god base for Frelsesarmeens arbeid. Oppstarten ble ganske krevendede første årene, men man kunne fokusere på arbeid med barn og hjelpearbeid til de trengende.

Sommeren 2017 fikk Kapteinene Irina og Konstantin Shvab ordre som ansvarlige for nybrotts arbeidet i denne vakre byen. De har engasjert seg i lokalmiljøet og fått flere mennesker med på laget.
Arbeidet har gitt resultater, og nå er de første to soldatene og den første juniorsoldaten innvidd under Frelsesarmeens flagg.

Takk til Gud for alle hans velsignelser!

Brengle Institutt

Frelsesarmeen er kalt en hellighets bevegelse. Seminar som omhandler læren om hellighet og fordypning i dette temaet er ofte blitt oppkalt etter Frelsesarmeens hellighets forkynner nummer en; Kommandør Samuel Logan Brengle.

For tre år siden arrangerte vi Brengle Seminar, og nylig ble det igjen holdt Brenlgle seminar for soldater og for offiserer i Øst Europa.
Fra Fredag 16. til søndag 18 august var det soldatenes Brengle institutt, og fra Mandag 19. til Søndag 25. august var det offiserenes Brengle Institutt. Major Jim Garrington var gjestetaler og underviste begge gruppene.
For soldatene var det begrenset til delegater fra landene i Øst Europa Territoriet, mens det for Offiserenes del ble invitert delegater fra flere andre land der de også bruker russisk som hovedspråk i landet, eller kun ved noen korps. Denne gangen var det to delegater fra Latvia, to delegater fra Russland og en delegat fra Estland.

Dagene var fylt med timer med undervisning, tid for samtale, bønn og refleksjon der man kunne bruke tid til å søke nærmere inn til kjernen av vår tro, til Jesus.
Hver morgen var det samlinger med andakt og bønn, også sammen med hovedkvarterets ansatte og offiserer. Hver kveld var det samlinger med tid for å dele personlige vitnesbyrd og å be for og med hverandre.

Vi ber om at alle må ha en god og trygg hjemreise, og at Gud må fortsette å velsigne hver og en av delegatene der de bor.

Lite hus, stor stillhet

Det var innskriften på en av minnesteinene på gravplassen.

Øvert sto det "multi sunt vocati, pauci vero electi" = mange er kalt, men få er utvalgt.
Nederst sto det "parva domus, magna quie" = et lite hus, stor stillhet (stor søvn)

Jeg synes ikke at det stemmer på alle de forskjellige gravstedene her. Det er ikke bare gravstøtte, men nesten hele hus, eller familiebosteder.
 - og innimellom, noen veldig bortgjemte og små minnesteiner eller kors som fremdeles markerer en glemt grav.

Store forskjeller i livet, og tydeligvis også når livet er slutt....

Bord og benker gir plass for familien til å hvile ved graven og spise sine måltider på spesielle dager der de avdøde også er regnet med som en del av familen.

Noen gravsteder er aldeles overgrodde, og har ikke vært stelt på mange, mange år, men jeg ser også graver med nye, friske blomster i urner og vaser. Det er fine gangveier gjennom gravplassen, og på begge sider av gangveiene ligger gravene tett i tett. Det er liten plass å gå på mellom dem.
Ingen plener som må klippes, ingen regulering av hva man kan plante ved minnesteinen, ingen regulering av hvor stort minnesmerket kan være, ingen som reparerer når kors eller stein blir ødelagt...

Det er stillhet her som på de fleste gravplasser, og det er mye vakkert en solskinnsdag i mai..

Victorie

Seiersdagen
Moldova feirer seier over nazistene den 9. mai!

Like ved der vi bor ligger minnesmerket over falne under 2. verdens krig og andre kriger. Det er en nydelig park med flere relieff som viser soldater i krig, og plaketter med mange, mange navn. Her brenner også en evig flamme.

Den 9. mai var plassen full av festkledde mennesker som hadde gått i seierstog og møttes på plassen for å legge ned blomster og kranser, og minnes de falne og hedre veteranene.
Veteranene selv bærer stolt sine medaljer, noen har hele brystet fullt.

Nå er blomstene visne, men de ligger her fortsatt og minner om alle menneskene som kom hit for å hedre sine landsmenn og takke dem for det de ga.

I denne minnelunden ligger også noen av dem som ga sitt liv i kampen for et fritt og selvstendig Moldova.

Evig ære til heltene

Vi glemmer ikke. 

Fortsatt er det mange mennesker som dør i krig og uroligheter i verden, og i våre nærområder her i øst Europa. 

Det er vanskelig å feire seier etter krig. Det er altfor mange tapere. 

Vi ber om fred i vår verden.

Påskefeiring i øst

Påske er en av de flotteste feiringene i den kristne kalenderen.
For oss som er fra Norge, men bor og arbeider i Øst Europa blir det dobbel feiring de aller fleste årene.
Påskefeiringen her holdes etter den Ortodokse kirkes tradisjon, og de følger den julianske kalenderen. Påsken kommer derfor på et annet tidspunkt enn i den velstige kristne tradisjonen som følger den gregorianske kalenderen.

Nå har vi nettopp fulgt feiringen i Norge med jubel og halleluja på påskemorgen. samtidig startet den stille uke her i øst.  Søndag var Palmesøndag, og den har absolutt et sterkt preg av jubel, men også en forventning til det som skal komme senere i uka. Vi leser bibeltekstene, er med i lovsangen, og vifter med friske grønne greiner av piletre.

Palmesøndag er på Russisk oversatt til pilesøndag, og på Rumensk til blomstersøndag.

Dramatisering av Jesu inntog i Jerusalem

Barna har dekorert egg og laget påskepynt

Den stille uke preger ikke samfunnet noe særlig. Folk går på jobb og skole som vanlig helt fram til torsdag, men de aller fleste hilser deg med ønske om god høytid.

Det er ikke mye påskepynt å se i butikkvinduer i byene, men enkelte steder, som for eksempel kjøpesentre eller i parker, og ved de store kirkene blir påsken markert med nydelig dekorerte egg. Enkelte steder sniker det seg inn en og annen påskehare...

Egg er en viktig del av tradisjonen i hjemmene, både til dekorasjon og malte egg til måltidene.

Skjærtorsdag er renselsesdagen. Vårrengjøring. Nå skal huset være vasket og rent, gater og fortau ryddet. Fortauskantene males hvite og til og med trærne blir malt nederst på stammen med hvit kalkmaling.

Langfredag er en dag for faste og for ettertanke. Mange av Frelsesarmeens korps har møte der man oppfordrer til faste, og setter fokus på Jesu korsfestelse og død, og på tilgivelse fra synd.

Påskemorgen slukker sorgen.
I Frelsesarmeen feires dagen med jubel og lovsang.
"Han er oppstått!"  blir alltid besvart med "Han er sannelig oppstått!" - ikke bare en gang, men tre ganger etter hverandre, og gjerne flere ganger iløpet av møtet.
Fra denne dagne og fram til Kristi Himmelfartsdag er dette en vanlig hilsen å høre når kristne møtes.

Христос воскрес! - Воистину воскрес!

Христос воскрес! - Воістину воскрес!

Cristos a înviat - Adevarat a înviat

 ქრისტე აღსდგა! - ჭეშმარიტად აღსდგა! 

Kristus er oppstått! - Ja, han er sannelig oppstått!

Fengslende nytt

Fengselsarbeidet i Frelsesarmeen Øst Europa territorium er i utvikling.

I disse dager holdes det et seminar her i Chisinau der det er samlet delegater fra alle de fire landene i Territoriet. Gjesteforeleser er Yuri Zelenzov fra Norge/Russland.

Vi ser en stadig økende interesse for Frelsesarmeens arbeid i fengslene.
Flere av soldater og offiserer blir engasjert og involvert i denne tjenesten, og ser mulighetene som finnes. Så langt har vi heller ikkt opplevd negative tilbakemeldinger, men ser i stedet at de lokale fengselsmyndighetene er svært positive til frelsesarmeens engasjement.

bilde fra et tidligere besøk i fengsel i Moldova

For noen uker siden ble den første tilhørige tatt opp i fengselet for livstidsfanger her i Moldova. Det var en stor begivenhet for ham og for hele gruppa. Han har tatt imot Jesus og er blitt en kristen mens han satt inne i fengsel. Dette har forandret hele livet hans, og kontakten med frelsesarmeens kapellan, Kaptein Vladimir, betyr utrolig mye.
Nå tilhører han også et større fellesskap av soldater og venner utenfor murene. Det gir håp i en ellers nokså håpløs tilværelse.

I dette fengselet i Rezina har frelsesarmeen hatt ukentlige samlinger for ei gruppe av de innsatte, og god tid til samtaler med den enkelte. Kaptein Vladimir er ansvarlig for kapellan tjenesten i fengslene, men han har ofte med seg flere andre offiserer og soldater på sine ukentlige besøk.

Han besøker også kvinnefengslet i Rusca hver uke. Der er det ei fin gruppe innsatte som har hatt samlinger i mange år. frelsesarmeen har vært tilstede i Rusca i 14 år allerede. De innsatte har biblegruppe og samlinger hver uke. Flere ønsker nå å bli tilhørige og til og med soldater, og når de blir løslatt tar flere av dem kontakt med frelsesarmeen på sitt hjemsted.

Det er veldig oppmuntrende å se resultatene av dette fine arbeidet der vi får være med å formidle håp og liv til mennesker i en vanskelig livssituasjon.

Vær gjerne med å be for frelsesarmeens fengselsarbeid i Øst Europa og for de innsatte.