Translate

lørdag 3. februar 2018

Nytt kapittel

Jeg synes jeg skriver ganske ofte at det skjer noe nytt. Det er ingen overdrivelse, for det skjer faktisk ofte, og det er jo spennende.
Vi har begynt på et nytt kapittel, og nå vil jeg nevne noe av det som har skjedd siden nyttår:

  • Vi har begynt i våre nye jobber og anvarsområder her i Øst Europa.
  • Vi har flyttet til en ny leilighet som følger med jobben. (det gjorde vi før jul, faktisk)
  • Vi er blitt offisielt installert som Territorialledere ved en høytidelig forbønnshandling i et stort møte.
  • Kommandørene Donald og Berit Ødegaard er på plass som Sjefsekretær og Sekretær for kvinneorganisasjonene/ Sekretær for personell i en tre måneders periode.
  • Kadettsesjonen "Messengers of Compassion" har hatt sitt velkommen og oppstart av undervisning ved Offisersskolen. 
  • Det er første gang vi har kadetter fra Estland på Offisersskolen her.
  • Vi har til sammen tretten kadetter!
Vi gleder oss over det nye som skjer. Særlig er det flott å se de nye kadettene. Tre av dem kommer fra Romania, fire kommer fra Moldova, en kommer fra Ukraina, fire fra Russland og en fra Latvia. Undervisningen går på Engelsk, Russisk og Rumensk med oversettelse fra det ene språket til det andre. Det er svært utfordrende både for lærere og for kadetter, men det går på ett vis.
På velkomstmøtet vitnet to av kadettene, Emil fra Romania og Julia fra Russland. Følg lenken ( klikk på navnet) og les deres vitnesbyrd!


Hele gruppen med kadetter sammen med staben ved skolen. Offisersskolesjefen major Victoria Lalac sitter som nummer tre fra venstre på første rad. Major Valeriu Lalac står bak til venstre og major Galina Burlacu står bak til høyre.


Kommandørene Eva og Johnny Kleman var med på en hyggelig middag sammen med kadettene i tillegg til velkomstmøtet.
De har en lang vei med undervisning og praksis foran seg de neste to årene. Undervisningen foregår både i klasserommet i løpet av to intensive uker seks ganger over to år, og via internett og hjemmeoppgaver. I tillegg har de ei uke i London, og ei uke med spesielt opplegg i forbindelse med avslutningen av skolegangen og ordinasjon til offiserer i Frelsesarmeen. Alle har praksis i korpsene der de bor og får oppfølging og veiledning underveis.
Vær gjerne med å be for dem, alle tretten!

onsdag 20. desember 2017

La revedere!

På gjensyn!
God reise!
Farvel!

Vi har sagt det så mange ganger nå den siste måneden, så dette blir en liten samling av farvel i Moldova og Romania.

Den 2. desember sa vi farvel til våre territorial ledere Wendy og Rondey Walters. De er fra Australia og kom til EET (Eastern Europe Territory) som nestledere i 2013 og har vært territorialledere siden 2014. Første gang de kom til Øst Europa var allerede i 1994. Da var de sammen med sine to barn ca fire år i Russland. De har et stort hjerte for landene der de har gjort tjeneste i tilsammen nesten ni år. Nå har de reist sørover for å ta over ansvaret som ledere for Frelsesarmeen i Singapore, Malaysia og Myanmar.
Vi har sagt farvel til dem på kontoret, blant venner og offisielt i territoriet. De er blitt våre gode venner, og vi savner dem allerede!
Mange møtte opp på farvelmøtet for å si "до свидания" og "la revedere".

Rodney Walters sitt bilde.

Uka etter, den 9. desember var vi i Bucharest for å ta farvel med regions lederne Leanne og Drew Ruthven. De er også fra Australia, og har vært ledere i tre år i Romania. Nå drar de hjem til nye oppgave i hjemlandet. Vi var med om farvelmøte i Bucharest på lørdagen og både i Iasi og i Bacau på søndagen. Vi kjørte i regn og snøvær på til tider glatte veier, men det gikk heldigvis bra. Disse dagene var det også mange som fikk anledning til å si "la revedere!"
Vi kommer også til å savne Drew og Leanne, og håper vi får treffe dem igjen en gang.


The Salvation Army Norway's projects in Romania sitt bilde.

Vi har foreløpig en midlertidig løsning med ledere i Romania, og håper at det snart lykkes å finne noen som kan ta ansvaret som leder der.

I den tida vi har vært her har vi ønsket folk velkommen, og vi har sagt farvel. Vi vet ikke om vi noen gang kommer til å treffes igjen.

Tida vi har sammen er verdifull.
Jeg tror at det er viktig å ta vare på hverandre, være gode mot hverandre, vise omsorg og nåde midt i en krevende hverdag. Ikke minst for oss som er formidlere av Guds mangfoldige nåde.... til vi møtes igjen.

"до свидания"

fredag 17. november 2017

Jeg får det ikke ut av hodet!


Har du noen gang fått en sang eller en melodi på hjernen? Den bare surrer i hodet hele tida, og du må nynne med. Det kan være ganske irriterende, eller det kan være bra, alt etter som hva det er.

For meg er det nå et bilde som stadig kommer tilbake til meg i tankene. Et bilde av to små gutter.
Jeg møtte dem sånn litt på avstand for en tid siden. Det er litt irriterende at det er disse to som stadig dukker opp, for jeg kjenner dem overhodet ikke. Jeg vet ikke hva de heter. Jeg går ut fra at de er brødre, men jeg vet ikke hvor de bor, eller noe som helst om familien deres.  Allikevel dukker bildet av dem stadig opp i tankene mine.

Bildet av de to guttene står i sterk kontrast til det jeg ser hver dag når jeg går en tur i området her jeg bor i Chisinau.
Det er et område med mange muligheter for barn til å leke og ha det fint. De er ute sammen med foreldrene sine, eller besteforeldrene. Jeg ser ofte mye glede og familielykke, vakre, velkledde familier der man har tid til hverandre, penger nok til å kjøpe sykler, lekebiler eller dukkevogner. Barna får is eller sukkerspinn eller popkorn som selges fra bodene langs promenaden. Foreldrene tar seg en cappuccino eller latte mens de sitter på benken i parken og ser barna leke og naboen går forbi med hunden sin. Folk har det tilsynelatende ganske greit her.

I tankene mine surrer fortsatt bildet av de to guttene. De har en helt annen hverdag.
Jeg møtte dem i den lille landsbyen der de bor. De var på vei for å hente vann i landsbyens eneste brønn. Det er tungt for to små gutter på ca sju og fem år kan jeg tenke meg, å hente opp vann fra brønnen, men de hadde gjort det mange ganger før, og hadde en god teknikk. Så skulle de få bøtta med vann med seg hele veien hjem igjen. Ei lita handkjerre med to hjul fungerte greit til formålet selv om bøtta var lekk og dråpe etter dråpe forsvant på veien. Her var det ikke tid til å leke. De måtte komme seg hjem så fort som mulig.
To små gutter i hullete sko og utslitte klær på vei hjem med vann til vask og matlaging. Jeg vet ikke om mamma ventet på dem, eller om det var en sliten bestemor. Jeg vet ikke om de hadde nok mat til å spise seg mette den dagen. Jeg vet ikke om de fikk mulighet til å gå på skole, eller om de måtte arbeide selv for å få mat.

Moldova er fullt av kontraster.
Vi bor og arbeider midt i dette. Om jeg vil eller ikke, så blir jeg berørt av det som møter meg.
Lykken - og fortvilelsen.
Håpet  - og håpløsheten.
Godheten - og grådigheten.
Rikdommen - og den bunnløse fattigdommen.
Utviklingen og framgangen - og det samfunnet der livet har frosset fast i et bilde som hører hjemme i en annen tidsalder.

Her et sted på veien fra sovjet tidens sosialistiske samfunnsmodell  til den kapitalistiske nåtid
har noe gått fryktelig galt.

Jeg får ikke bildet ut av hodet, og det berører meg sterkt!


tirsdag 14. november 2017

En bevegelse i bevegelse

"The Whole World Mobilising" er det store slagordet i år.
På Norsk kan det engelske ordet "Mobilising" oversettes med å kommandere ut i krig eller å sammenkalle for felles innsats, - å ta ibruk.
Frelsesarmeens general har en drøm om en Arme der alle, offiserer, soldater, juniorsoldater, tilhørige, unge og eldre, gjør en felles innsats for å formidle evangeliet, tjene, og betjene mennesker i nabolag og nærmiljø, og daglig setter tro ut i praktisk og aktiv handling. to s  good news of the gospel, to reach out in practical ways, to minister to the needs of our communities and to daily put our faith into action. 
Frelsesarmeen er en bevegelse i bevegelse.

Territorial ungdomshelg bar også preg av satsingen på mobilisering med slagordet "Go Forward!"


Ca 100 ungdommer fra hele territoriet EET var i oktober samlet i Chisinau til bibelstudier, ulike seminarer, lovsang, storsamlinger, lek og moro, og evangelisering på gata.
Det er klart det byr på endel utfordringer å samle unge fra fire forskjellige land, både når det gjelder språk og uttrykksmåter, kjennskap og fellesskap, men det gikk utrolig greit.
Vi hadde tolking til Russisk, Rumensk og Georgisk om hverandre.
Vi sang på alle språkene, og vi fant ut av at ungdom er ungdom uansett hvor de bor. ☺




På storsamlingen lørdagskveld var det tid for spørsmål til ledelsen i EET. Det var utfordrende og vanskelige spørsmål om hva vi ønsker å satse på framover, om hvordan vi ser Frelsesarmeen om ti år, om hva vi ser som viktig for Frelsesarmeen dersom ungdom skal engasjeres, om Frelsesarmeen vil forandres, .....
Ja, Frelsesarmeen vil helt sikkert forandres. vi er en bevegelse i bevegelse.
Vi er i et samfunn som er i stadig forandring, og dersom vi vil være relevante for dagens samfunn så må vi være villige til å forandre både metoder og uttrykksmåter. Med ungdom som er grepet av Jesus og engasjert for oppdraget kan vi nå stadig nye mål.
Vi er på vei.

Takk til dere som vil være med å be for Frelsesarmeens ungdommer i EET, i Georgia, Ukraina, Romania og Moldova.
Gud velsigne dere.


onsdag 18. oktober 2017

Nye kunnskaper

Man lærer så lenge man lever, heter det.
Ofte oppleves behovet for å lære nye ting ganske påtrengende, fordi vi stadig møter nye utfordringer og skulle så gjerne visst litt om dette og hitt, eller hatt mer kunnskap for å kunne takle det bedre.
Noen lærer nye ting fort og lett, mens andre bruker lang tid for å tilegne seg ny kunnskap.

Vi planlegger kurs og seminarer for å møte behovene for opplæring på mange ulike områder. De siste månedene har jeg vært med om flere kurs for prosjektarbeidere både her i Øst Europa Territorium og andre steder.

I Kiev.
Vi var sammen i fire dager for å lære mer om å utvikle gode prosjekter med fokus på arbeid med Anti Human Trafficking/ moderne slaveri. Prosjektarbeidere fra korpsene i Ukraina delte erfaringer utfordringer og gleder, samtidig som vi fikk ny inspirasjon og masse kunnskap om Objectives, Outputs, Stakeholders, Sustainability og så videre. Dette ble også første steg på veien for et nytt prosjekt som har blitt forberedt lenge, men nå er godkjent og igang.



I Moss
To delegater fra EET var invitert til Partnerkonferanse i Norge i September.
Her fikk vi innblikk i prosjekter fra mange land, Bangladesh, Uganda, Sør Afrika, Myanmar, Kenya, Sverige, for å nevne noen. Seminarene var interessante og det var fint å være sammen for å lære og dele. Begreper som Utviklingsarbeid, Log Frame og M&E er en del av en prosjektoffisers hverdag, og ble gjennomgått og belyst fra nye innfallsvinkler. Alltid noe nytt å lære.





I Chisinau.
Fra Internasjonalt hovedkvarter i London fikk vi besøk av Ruth som har ansvar for oppfølging av prosjekter i Europa og Latin Amerika.. Kurset var for prosjekt koordinatorer og ledere i alle fire divisjoner/ regioner i territoriet. Representanter fra Russland var også med. Vi var 12 delegater i rommet, og en var med oss på skype fra Georgia. Vi var sammen i tre dager om temaet lokalt utviklingsarbeid eller "Community Development". Hva forstår vi med lokalt utviklings arbeid? Hvordan lager vi gode utviklings prosjekter? Vi fikk innføring i metoder og arbeidsredskaper som alle kan ta i bruk i sitt eget nærmiljø når vi ønsker å gjøre en forandring.




Vi kan drømme om en god framtid for alle, men må ofte gjøre noen grep, og ta noen skritt i riktig retning for å komme dit.


"If we are to better the future we must disturb the present". Catherine Booth


torsdag 14. september 2017

Frelsesarmeen i Georgia, Khsnis Armia, har nye ledere

Vi er engasjert i en aktiv og levende bevegelse.
Mennesker kommer og går, noen blir værende, og noen drar videre til nye steder. 
Det skjer stadig noe nytt. 
Det er spennende.

Den 9. september foretok vi innsettelse av Frelsesarmeens nye regionsledere i Georgia, majorene Ray og Carelle Begley.

De kommer nå direkte fra en tjeneste som korpsledere i Storbritannia. I sin tid som  offiserer i Frelsesarmeen har de hatt mange ulike ansvar og varierte oppgaver både i Storbritannia og i Australia.
Vi er veldig glade for å kunne ønske dem velkommen til EET ( Øst Europa Territorium), og gleder oss til å arbeide sammen med dem her.


Under velkomsten til Georgia fikk de både roser og churchkela, Georgias egen "snickers".

Dansere fra Ponichala korps deltok med vakker eleganse.




Vakre Tbilisi.

lørdag 2. september 2017

Nye oppgaver venter

Vi vet jo at det kan skje, at vi "når som helst" kan få beskjed fra Internasjonalt hovedkvarter i London at vi skal flytte, og gå inn i nye oppgaver et annet sted. Det kan skje.

Nå har det skjedd.
Vi har fått beskjed om at vi skal inn i  nye oppgaver og ansvarsområder fra 1. januar neste år.
De siste to årene har vi arbeidet tett sammen med de som nå er territoriale ledere her, Rodney og Wendy Walters. Vi har samarbeidet godt, og er leie for at de nå skal flytte. Deres nye oppgaver blir å overta lederskapet av Singapore, Malaysia og Myanmar territorium.Vi skal overta etter dem, som territoriale ledere her i Øst Europa territorium, så forandringen blir ikke så stor for oss.
Vi kjenner forholdene ganske godt her vi allerede er, og er veldig glade for at vi ikke ennå en gang må sette oss inn i nye kulturer og språk.
Forandringen medfører allikevel nye ansvarsområder for oss begge. Det vil bli både utfordrende og spennende.
signering av EET Mission Strategy Plan tidligere i år
Da disse nyhetene ble offentliggjort fredag, var jeg i Kiev sammen med korpsledere, og prosjektarbeidere for å lære mer om hvordan vi kan utarbeide gode og solide prosjektsøknader i Frelsesarmeen.
Prosjekt seminar i Kiev
Veldig nyttig, og veldig spennende. Nå blir det sikkert flere gode prosjekter i Ukraina!

Kiev by night
Tusen takk til alle som er med å be for oss og for Frelsesarmeen i Øst Europa