Translate

tirsdag 8. desember 2015

Ei langhelg i Ukraina

Turen fra Chisinau til Kiev tar bare 45 minutter. Vi rakk såvidt å svelge sandwichene som Air Moldova serverer - og en kopp fly - kaffe før vi måtte rette opp seteryggen og slå sammen klaffebordet og gå inn for landing. En fin flytur i fint vær.


Vi ble henta på Flyplassen og kjørt til Divisjons kontoret der vi møtte Annette og Beat Rieder som er divisjonsledere i Ukraina. Siden vi ankom Kiev ganske tidlig ble det god tid til en tur på byen i nydelig vintervær.



Dagen etter tok vi tog til Kirovograd der vi besøkte Frelsesarmeen. Her har Frelsesarmeen nettopp flyttet til nye leide lokaler som gir plass til møter og forskjellige gruppeaktiviteter. De ønsker seg selvfølgelig sitt eget, men det er ikke alltid lett å få kjøpt noe til overkommelig pris og som er egnet til våre aktiviteter og samtidig er tilgjengelig for de som kommer med buss og trikk.
Kirovograd har et utstrakt arbeid blant internflyktninger i Ukraina. Dessverre finnes det en stor gruppe mennesker som har måttet flykte fra hus og hjem i krigsherjede områder av landet. De kan komme til Frelsesarmeen og få hjelp med materielle ting, klær og mat, men de får også tilbud om å være med i forskjellige grupper for både barn og voksne. Mange barn kommer til barneklubb og foreldre blir med på engelsk kurs og annet. Etterhvert er det mange av denne gruppen som finner seg til rette som en del av menigheten og går regelmessig på møtene.
 

Neste dag, søndag, var vi i Dnepropetrovsk, litt nærmere grensa til det området av Ukraina som er hardest rammet av uroligheter og krig. Naturlig nok er det også her mange internflyktninger som kommer til Frelsesarmeens aktiviteter. Søndagens møte var godt besøkt, og et ungt ektepar ble innviet til soldater i Frelsesarmeen denne dagen. Jostein talte på russisk, og alle satt og fulgte nøye med for å få med seg det han sa. Det ble tydeligvis forstått og flere kommenterte også etterpå i samtaler med oss.

Det var en lang togtur tilbake til Kiev om kvelden.


Etter en langhelg i Ukraina sitter vi igjen med takknemlighet over å få dele tjeneste og oppdrag med
dyktige og dedikerte offiserer i dette vakre landet. De tjenestegjør under vanskelige forhold, og har ikke noe lett liv, men viser både iver og kjærlighet til Gud og menneskene de tjener blant.
Vi ber Gud om å styrke og bevare dem og velsigne dem med all himmelens velsignelse.


Dersom dere vil være med å be for Ukraina er vi glad for det.
Be om at våre offiserer må få visdom til å gjøre de rette tingene i vanskelige situasjoner med politiske konflikter og krig.
Be om at de må bli bevart fra fare.
Be om at de må kunne ha kjærlighet til alle de som er i nød og vanskeligheter uansett politisk ståsted.
Be om at Frelsesarmeen må få mulighet til å hjelpe mennesker og gjøre det vi er kalt til.



søndag 15. november 2015

I landsbyen

Moldova er et vakker land (jeg tror kanskje jeg har nevnt det før) og i dag fikk vi se litt av det åpne, duvende landskapet i høstfarger. Turen gikk nordover i litt kjølig, overskyet vær. Røyk steg opp fra mange åkerlapper der de brant gammelt gress. Den litt sure røyklukten henger ennå igjen i nesa.



Vi var invitert med på besøk til en liten landsby litt nord for Orhei, der Frelsesarmeens mobil klinikk skulle være denne lørdagen. De har holdt på med denne tjenesten i over seksten år, og gjør en flott jobb for de aller svakeste i fattige landsbyer i Moldova. Vi har vært med på mange turer med mobilklinikken før, for mange år siden, så vi kjenner godt til dette arbeidet, og det var fint å treffe leger og sykepleiere igjen.



Folk sto i kø utenfor huset som skulle brukes denne dagen. Ordføreren ønsket velkommen, Dr. Caraman sa litt om hvorfor vi er her, Divisjonssjefen i Moldova, Major Ronda Gilger snakket om omsorg for hverandre, om å formidle tro, håp og Guds kjærlighet til alle. Både gamle og unge og barn var møtt opp. Flere kom gående fra andre landsbyer i nærheten. 
Noen hadde hest og kjerre, og noen kom i bil.



I dette området er det seks landsbyer som deler på et helsesenter med sykepleier og to leger, så de var svært takknemlige for at Frelsesarmeens legeteam kunne komme med barnelege, øyelege og øre/ nese/ hals spesialist og gratis medisiner.




Teamet fra Frelsesarmeen hadde også med seg vintersko til barn, og rullestoler og krykker til eldre og uføre som trengte det. Ordføreren og administrasjonen i landsbyen hadde på forhånd satt opp ei liste over de som hadde behov for hjelp, og alt ble delt ut etter planen. Litt leit var det at lillebror gråt fordi han ikke fikk sko da storebror fikk sine. Men kanskje det blir hans tur neste gang.


Litt undervisning om tannhygiene for barna ble det også tid til. Anna Cretu gjør en strålende jobb! Alle fikk hver sin tannbørste og tannkrem med seg hjem.

Livet i landsbyene kan være tøft og vanskelig for de fleste. 
Vi var med på hjembesøk til ei dame på 89 år som bodde sammen med sønnen og svigerdatter. Sønnen hadde amputert en fot p.g.a sukkersyke, og han fikk rullestol. Den gamle dama var lita og krumbøyd, men frisk. Hun hadde aldri vært hos lege og aldri brukt medisin. Hun ville klare seg selv! Vi fikk ikke lov å ta bilder av henne, og det er forståelig at hun ikke ville andre skulle vite at de fikk hjelp. Huset var lite men velholdt og fint. Jeg tror nok at svigerdatter var veldig takknemlig for besøket og for den hjelpen de fikk!



Mens noen var inne hos den gamle dama gikk disse to forbi på veien gjennom landsbyen. De hadde henta vann i landsbybrønnen og var på vei hjem med den fylte vanntanken. Den lakk litt, og jeg lurer på hvor mye vann som var igjen da de til slutt kom hjem.

Jeg har tidligere skrevet at det er mye som er blitt bedre i Moldova på de siste ti årene, iallefall i hovedstaden. Når vi kommer ut på landet og til landsbyer slik som dette så ser vi at det faktisk er mye som er blitt verre. Mange har for eksempel flyttet fra denne landsbyen, og de som fortsatt bor her er svært fattige. Arbeidsløsheten er stor. Mange er pensjonister, og pensjonen er svært liten. (Jostein snakket med en mann som fortalte at han fikk 600 lei (ca 300 kr) i måneden i pensjon, og han skal også forsørge sin kone som ikke får pensjon. Det er ikke mye å leve av. En håpløs situasjon for mange, men det er håp når de møter noen medmennesker som bryr seg om dem, og som vil hjelpe. 

Frelsesarmeen forsøker å vise mennesker omsorg og formidle tro, håp og kjærlighet. 
Selv om vi kan gjøre lite så betyr det mye at noen bryr seg!

Å Gud vi trenger deg!
Trenger kraften av din Ånd, daglig ledet av din hånd.
Hør min bønn å Gud, Vi trenger deg!

Takk til alle dere som ber for oss og for det arbeidet som Frelsesarmeen gjør her i Øst Europa.

tirsdag 10. november 2015

Vi har vært en tur i London for å lære, og vi innser at det alltid er noe å lære, uansett hvor mye vi kan og vet fra før. Sammen med flere fra både Afrika, Australia og Europa som er i samme situasjon som oss fikk vi innføring i Frelsesarmeens arbeidsmåter og prosedyrer ved det internasjonale hovedkvarteret. Ei uke i London gjør oss ikke utlært på noen måte. I Øst Europa lærer vi nye ting hver dag!
Vi fortsetter i livets skole.


Hjemme igjen i Moldova.
Selv om det går smått så ser vi at arbeidet med rehabilitering av det huset vi bor i og arbeider i går framover.
Avtaler kommer på plass når det gjelder arbeidet både for Moldova og for Romania.
Prosjekter blir godkjent.
Arrangementer blir gjennomført.

Det rapporteres om gode møter og fine offiserssamlinger både i Romania og Georgia for noen uker siden, og nå sist uke i Ukraina.


Fra fredag til søndag ble det holdt ungdoms weekend i Moldova divisjon der de samlet nesten 100 unge voksne til møter, bønn og lovsang, alvor og gøy. Vi skulle så gjerne vært der, og det er veldig inspirerende å høre om.


Vi gleder oss over alt det positive som skjer i territoriet, og ber om Herrens velsignelse over arbeidet både i Georgia, Ukraina, Romania og Moldova.

torsdag 29. oktober 2015

Historisk begivenhet


Lørdag den 24. oktober var vi med på en historisk begivenhet i Ploiesti i Romania.


Laura og Romica Crismariu ble ordinert til løytnanter i Armata Salvarii denne lørdagen. 
Vi fikk være med da det skjedde, og det er første gang frelsesoffiserer er blitt utnevnt i Romania. 
Det var en fin seremoni og et velsignet møte. 


Laura og Romica har signerte sin pakt. Denne pakten er først og fremst mellom dem og Gud. En hellig avtale der de har gitt sitt løfte til Gud om etterfølgelse og tjeneste basert på det kallet de har fått, og Gud gir sine løfter til dem.




Frelsesarmeen har fått kjøpt et fint hus i Ploiesti som gir gode muligheter for å drive det arbeidet vi er kalt til, og til å møte menneskers behov både til ånd sjel og kropp.


Ploiesti er en aktiv by som har utviklet seg positivt de siste ti årene. Mye er forandret her, som så mange andre steder. Det ytre bildet ser finere ut med fine parker og fontener, men det finnes også mye fattigdom og nød.


Veien mellom Chisinau og Ploiesti er ikke så verst faktisk, og det ga oss mye fint å se den dagen vi kjørte. Høsten gir landskapet i de vakreste farger, og i solskinnet får alt et nydelig gyllent skinn.



Tilbake i Chisinau sitter jeg og tenker på hvilken betydningsfull helg dette egentlig har vært. Så mye uvanlig har skjedd. Så mye som var første gang noensinne. Så mye som var viktig for de to nye løytnantene og deres familie. Så mye som var veldig viktig for Armata Salvarii i Romania. Og jeg tror også at det er viktig for Gud som styrer og opprettholder alt. Han var med, og vil fortsatt være det.
Binecuvântate!

søndag 18. oktober 2015

Høst og litt annet

Nå er det høst i Moldova.
Vi har vært på to fine møter denne helga. 
På lørdag var det velkommen for Ronda Gilger, ny Divisjonssjef i Moldova. 


I dag var det innsamling av offer i selvfornektelses kampanjen (en måned), og vi var på møtet i Chisinau Central korps. Alteret var fullt av alle Herrens gode gaver til oss, og vi fikk være med å gi litt tilbake som kan deles med de mange i andre deler av verden, som ikke har så mye.


Etter møtet tok jeg meg en tur i området der vi bor. Ikke langt fra oss er det et ganske stort marked med boder der man kan få kjøpt alt fra doruller til fisk, grønnsaker og elektriske artikler. ( jeg vet ikke helt hva som kommer innimellom der, men...) her var det også overflod av Herrens gode gaver til oss som bor i Moldova. Nydelig!


Og så litt personlig om hvordan vi bor.
Jeg har vist bilder av det fine huset vi bor i, jeg har skrevet litt om at det jobbes med å gjøre alt ferdig, og så videre, og at vi bor litt midlertidig.
Ja det gjør vi altså ennå, etter snart tre måneder.

Vi kom den 27. juli og flyttet inn på to hotellrom i det huset vi bor i. Huset har vært hotell, så det var fine og greie rom, men litt stusselig å måtte gå ut i gangen for å komme fra soverom til oppholdsrom.

Da arbeiderne skulle legge nytt laminat på gulvet fant de at underlaget var svært dårlig og måtte skiftes. Det forsinket sikkert arbeidet med et par uker, og å jobber de heller ikke særlig raskt... Det er fire leiligheter ved siden av hverandre som skal renoveres, så alt tar tid.

Den første oktober kom kadettene for å bo her og ha undervisning, og vi måtte flytte til den leiligheten som vi skal bo i permanent, men som absolutt ikke var ferdig og klar for innflytting.De holdt på å montere AC anlegg og bore hull i vegger og gulv. (les støv overalt!) De måtte også pusse og male veggene. (les mer støv og lukt) De monterte kjøkkeninnredning, og vaskemaskin og salongmøbler sto stablet midt på gulvet i 1. etg.

Nå har vi kommet et skritt videre, eller kanskje to.
Vi har teppe på gulvet i 2. etg. Vi har til og med gulvlistene på plass. Salongen er plassert i 2. etg. så vi kan sitte i sofaen og spise ved salongbord iallefall. Vi har fått noen bilder på veggene og bøker i hylla, så det er blitt riktig koselig.
PÅ fredag kjøpte vi spisebord og stoler, og på lørdag ble det koplet til vann i vasken på kjøkkenet så nå kan vi faktisk vaske opp der istedet for på badet! Hipp hurra! Det er litt rart hvor glad man blir over å ha vann i krana på kjøkkenet :-)

Vi gleder oss til alt blir ferdig, og vi gleder oss over at vi har det så godt på alle vis! Selv om vi må vente på noe så er vi takknemlige over alle Herrens gode gaver.
Gud er god!

torsdag 15. oktober 2015

Offisiell åpning

Nå er det nye hovedkvarteret for Frelsesarmeen øst Europa Territorium offisielt åpnet og innvidd til Guds ære og menneskers frelse.

Det skjedde sist lørdag i en høytidelig og fin seremoni. Stabssjefen kommandør William Roberts og hans kone, verdenssekretær for kvinneorganisasjonene, kommandør Nancy Roberts sto for avdelingen av plaketten og klipping av snor foran inngangen.
Det var mye som skulle på plass før vi kom så langt, og arbeiderne har stått på seint og tidlig for å få huset i så god stand at vi kunne vise det fram til inviterte gjester og besøkende.
Ennå er det endel som må på plass, og vi bor fremdeles i en veldig uferdig leilighet, men det så iallfall sånn nogenlunde greit ut her på lørdag og det ble en fin feiring.

Det var også en stor feiring i Sentral korpset her i Chisinau etter innvielsen. Seks nye kadetter ble ønsket velkommen og en offiser ble gjeninnsatt som løytnant. Kadettsesjonen "Glade forbedre" får undervisning her i huset når de er inne på intensivkurs. Så drar de hjem til sine praksis korps og har fjernundervisning i en periode før de kommer hit igjen for et nytt intensivkurs i januar. I de to årene utdannelsen varer veksler de mellom fjernundervisning og praksis og intensivkurs. Det er en god modell tror jeg, særlig for kadetter som kommer fra fire forskjellige land.

Vi fikk gleden av å møte alle divisjons/ regions lederne her til feiringen, og til samarbeidsmøter både mandag og tirsdag. Alle har sin historie å fortelle. Alle har både gleder og utfordringer å dele med oss. Krig og internflyktninger er en stor utfordring i Ukraina, men de kan glede seg over oppstart av arbeid i enda en by. Kultur og språk er en utfordring i Georgia der Frelsesarmeen ofte møter stor motstand, men de gleder seg over godt arbeid med barn og unge. Romania har sterkt ønske om å starte nye korps i flere byer. 

Frelsesarmeen er ikke stor i noen av disse landene, men har vært tilstede i over 25 år, (bortsett fra Romania) så det er også store utfordringer knyttet til det å gjøre arbeidet kjent og akseptert blant folk flest.

Kadettene bakerst
Tolken, oss, og rektor for offisersskolen

  • Dere som ber for oss må gjerne be for Frelsesarmeen i alle de fire landene vi har ansvaret for.
  • Be om visdom og styrke i den situasjonen de står i for de som leder på lokalt plan i hvert land.
  • Be for oss at vi må kunne støtte dem på en god måte.
  • Be for de nye kadettene.
  • Takk for alle de mulighetene som vi får her i EET til å dele Jesu kjærlighet med mennesker rundt oss.


lørdag 26. september 2015

Romania

Ja, vi har vært en tur i Romania. Vi er tilbake på veier vi har kjørt før, men også her har det skjedd noen forandringer på åtte år.

Turen fra Chisinau til Bucharest tok omtrent åtte timer med grensepassering og dieselstopp og matpause. Så måtte vi jo stoppe for å betale veiskatt, og det ble et par komfort stopp underveis også. Grensepasseringen gikk veldig greit faktisk. Hyggelige politimenn og tollere på stasjonene både ut av Moldova og inn i Romania.

Frelsesarmeen har fire korps i Romania. I Craiova, Ploiesti, Iasi og Bucharest. I tillegg til dette har Frelsesarmeen i Norge initiert et stort prosjekt i samarbeid med den lokale Frelsesarmeen i Romania og med økonomisk støtte fra Norway Grants.


I Bucharest kjørte vi direkte til Regionshovedkvarteret som ligge i huset ved siden av Frelsesarmeens eneste korps i denne storbyen. Der fikk vi en god prat med regionslederne som er fra Australia. Vi overnattet hos dem og fikk også bli med på en tur ut i sentrum av Bucharest en av kveldene der Frelsesarmeens medisinske team (Equipa Medicale de Armata Salvarii, EMAS) var i aktivitet ved Gara du Nord. Dette arbeidet imponerte oss, og ikke minst imponerte de engasjerte medarbeiderne og frivillige fra Frelsesarmeens korps. De skulle nok ønske seg noe av det som Frelsesarmeen har klart å få til i Norge med feltpleien og gatehospitalet i Oslo. Men vi vet at dette kommer ikke "over natta" og man må ofte jobbe mye og lenge mens man holder fast på drømmen om det som kanskje kan bli en gang...

Vi fikk også en god prat med prosjektlederen fra Norge, Simen, som står på for å få alle ting til å gå som planlagt i det store prosjektet som er støttet fra Norge og har aktivitet både i Ploiesti og Iasi i tillegg til EMAS i Bucharest. . Det er ikke lett. Utallige hindringer må overkommes, og mange involverte må jobbe lange dager for å få alt på plass. Tidsfrister som ble satt da man planla prosjektet i Norge er ikke lett å overholde i Romania der alt tar mye lengre tid. Lovene i Romania er ikke alltid lette å forstå eller å forholde seg til når man kommer utenfra, men man lærer underveis, selv om det ofte føles som man går to skritt fram og ett tilbake, eller tre... Dette høres velkjent ut for oss som nå kom fra Moldova, men jeg tror ikke det var mye trøst for Simen eller regionslederne som jobber sammen med ham i Romania.


Det er høst og innhøstings tid. Langs veiene kjørte vi forbi mennesker som holdt på med innhøsting av druer og mais. Traktorlass fulle med druer, hest (eller esel) og kjerre der druene ble lastet opp og kjørt til vinprodusent eller til markedet. Varene selges også langs veiene, og det er virkelig veldig fristende å stoppe for å kjøpe med seg noe av alt det som bys fram.
Meloner, druer, epler, mais, løk, plommer, paprika, tomater, valnøtter, hjemmeprodusert vin og mye mer.
Det ble ingen kjøp denne gangen.

søndag 13. september 2015

Vi har det bra

"Vi har det så bra her i Moldova! Vi har kanskje ikke mye penger, høy lønn, gode pensjoner og store hus, men vi har gode venner, mennesker som bryr seg om hverandre, mat på bordet, og ei seng å sove i. Ingen behøver å bo på gata! Ingen jager oss på flukt! Vi er ikke i krig og behøver ikke være redd for bomber."
Omtrent slik ble det sagt av en ung mann på møtet i Sentralkorpset i dag da de innledet en måned med selvfornektelse. Det er den måneden i året da man i Frelsesarmeen legger tilside minst en ukes inntekt for å gi til arbeidet som drives av Frelsesarmeen i andre land, slik at evangeliet stadig kan bli gitt videre til nye mennesker.
Det er helt sant at de fleste i Moldova ikke har mye penger, men de er rause, og deler gjerne med andre av det lille de har. Kanskje man bør redefinere hva fattigdom er. Hvem er fattig? Er det den som har lite penger, men gjerne deler det lille han har, eller er det den som har mye penger, men ikke "har råd til" å gi mer enn litt?

Vi forundres stadig over forandringene som har skjedd her i Chisinau siden sist vi bodde i Moldova. 


Nå er det mye mindre søppel i gatene, det er kildesortering av søppel og store oppsamlingskurver for plastemballasje og tomflasker  på mange av fortauene i byen. 


Det er nesten ingen løshunder å se. 


Det er mange flere biler og mye finere biler. Mange både barn og voksne har fine sykler og mange er ute og jogger eller går tur med hunden sin. 


Det er flere nye bygninger og det bygges mange nye blokker i byen.   


Flere restauranter, litt mindre tiggere, og menneskene er som alltid hyggelige, men kanskje enda mer åpne og tryggere enn før.


Fremdeles kan vi møte grelle kontraster der fattigdom finnes side ved side med rikdom. Noen boligområder bærer preg av å være sterkt forsømt, og menneskene som bor der har ikke penger til reparasjoner og vedlikehold, men klarer så vidt de daglige utgiftene til mat. 


Utenfor hovedstaden er bildet et annet. Der er fattigdommer mer almen og mye mer synlig.
 Allikevel er det mange som sier: "Vi har det så bra her i Moldova!" 

Vi bor fremdeles på to hotellrom og venter på at leiligheten skal bli klar. Men vi har bestilt gulv og fliser til kjøkkenet. Kontorene er fremdeles midlertidige inntil alt det elektriske er kommet på plass og dørene flyttet og veggene er malt og så videre.... Men kontormøblene er iallefall bestilt.
Og nå har vi ansatt resepsjonist/ tolk og regnskapsfører/ tolk og kokk som lager lunsj til alle hver dag.
Vi har det bra her i Moldova.

I går gikk vi en lang tur i regnvær. Det var deilig med frisk luft og temperatur under 20 grader for første gang siden vi kom hit i slutten av juli. Akkurat da vi hadde sagt til hverandre hvor deilig det var kjørte det en stor, gammel lastebil forbi. den typen som bråker noe forferdelig og sikkert brenner en liter olje pr. kilometer. Vi ble innhyllet i en blågrå sky av illeluktende eksos. Hark og host! Vi er virkelig i Moldova!

Ennå har vi ikke vært i noen av de andre landene som vi har ansvar for, men ser fram til å få muligheter til å reise til Romania, Georgia og Ukraina etterhvert.

Til dere som ber for oss:
*Vær gjerne med å be om fred i Ukraina. Det er et urolig og konfliktfylt område og  mange av Frelsesarmeens menigheter og medarbeidere lever midt i dette og påvirkes daglig av situasjonen.
*Be for Frelsesarmeens ledere i Georgia at de må få visdom til å bygge en solid åndelig basis for tjenesten der.
*Be for Romania at Frelsesarmeen skal kunne utnytte mulighetene som de nye prosjektene gir til å spre evangeliet til stadig nye områder og nå stadig flere mennesker.
*Be om at et sterkt åndelige fokus må være første prioritet i Frelsesarmeens oppdrag her i EET, og ut av det vet vi medmenneskelig hjelp og omsorg vil vokse fram.

 - Og takk for at vi har det så bra!


mandag 31. august 2015

På vei til noe nytt

Ja vi er på veien igjen, eller egentlig er vi vel kommet fram til vår destinasjon for denne gang.
Vi vet ikke hvor lenge vi blir her, så vi får si vi er på vei gjennom livet.

Vi ankom Moldova for en drøy måned siden og er blitt behørig ønsket velkommen og installert i nye oppgaver. Her skal vi være med å lede Frelsesarmeens arbeid i Øst Europa Territorium, som består av Moldova, Romania, Georgia og Ukraina.


Frelsesarmeen har kjøpt et tidligere hotell som skal romme hovedkvarteret, offiserskolen, rom til kadettene, og fire leiligheter til offiserer. Her bor vi midlertidig på to «hotellrom», fordi leiligheten som vi egentlig skal bo i, ikke er ferdig ennå. Kontorene er heller ikke ferdige oppusset ennå, så vi er fire som deler ett kontor med aircondition.  Kun to uker etter at vi kom så dro territoriallederen og kona hans på hjemlandsferie i seks uker. Vi som er helt ferske i oppgavene er nå ansvarlige for arbeidet i deres fravær. Heldigvis har vi dyktige medarbeidere som har vært her en stund og kan jobben sin, og heldigvis har vi vært i Moldova før og kjenner forholdene relativt godt, og heldigvis kan vi klare oss med hensyn til språket.

Noen av de utfordringene vi møter daglig er alt det som skal gjøres for å få alle offentlige dokumenter på plass, både når det gjelder eiendommen som er kjøpt, og også for registreringen av Frelsesarmeens hovedkvarter som en egen juridisk enhet. Det er også mye som skal forhandles og avtales når det gjelder arbeidet som må gjøres i det nye huset. Alle avtaler må være gyldige, og dokumenter må være juridisk korrekte, signerte og stemplet. Slikt er krevende og tar mye tid, men vi er i gang, og det går framover for hver dag. Noen dager føles det nok som om det går noen skritt tilbake.

Kjøp av eiendom for ett av korpsene i Moldova er også en stor utfordring. Endelig er det gitt tillatelse til kjøp fra det internasjonale hovedkvarteret. Jeg skal ikke si så mye om alt hva et eiendomskjøp innebærer, men bankoverføringer, kjøps dokumenter, kontrakt og alle slike ting skal være juridisk korrekt og gyldig. Vi jobber med saken.

Arbeidet med leilighetene her i huset går framover, og snekkere, rørleggere og elektrikere jobber lange dager for å bli ferdige. Det ble oppdaget dårlig gulv i første etasje i leilighetene som da måtte skiftes. Dette forsinket nok arbeidet med minst ei uke. Nå er nytt gulv lagt, og kjøkkenet er ferdig til å monteres når grunnarbeidene blir ferdige. Det skal bli spennende å se hvordan det blir til slutt. I utgangspunktet lovte de å bli ferdige med alt arbeidet på fire uker, men det går i alle fall ikke. Nå har de holdt på i tre, og det er ennå veldig mye igjen. Vi begynner å kjenne at vi bor på ganske liten plass, men uteområdene er kjempefine til å ta lange turer når været tillater det.


Været er virkelig helt nydelig, med varme og strålende sol hver eneste dag. 30 – 35 varmegrader kan allikevel bli for mye for oss nordboere, så spaserturene legges til kvelden når sola nesten har gått ned. Da er det passelig, og fremdeles ganske høy temperatur. Eventuelle løpeturer (for Jostein sin del) gjennomføres tidlig om morgenen (halv sju!), og allikevel er det nesten for varmt.

I går var vi en tur i Capriana ca 40 min kjøring fra Chisinau. Dette er en liten landsby med en nydelig Ortodoks kirke med kloster. Bygningene er restaurert og satt istand med vakkert uteområde og to nydelige kirkebygg. Denne dagen ble det holdt messe utendørs. De feiret hellige Marias dag, og vi fikk oppleve vakker korsang samtidig som vi kunne gå rundt og se på kirkene både ute og inne.



















Vi har vært på møter i ulike Frelsesarmékorps her i Chisinau hver søndag. Det er litt ok å se igjen kjente fra tidligere, og se hvordan det går i de forskjellige korpsene nå åtte år etter at vi dro herfra. Denne søndagen var vi i Botanika korps, og fikk med oss en fin gudstjeneste med lovsang og vitnesbyrd og forkynnelse.

Gud er nær, og vi er takknemlige for hans daglige velsignelse.