Translate

lørdag 26. september 2015

Romania

Ja, vi har vært en tur i Romania. Vi er tilbake på veier vi har kjørt før, men også her har det skjedd noen forandringer på åtte år.

Turen fra Chisinau til Bucharest tok omtrent åtte timer med grensepassering og dieselstopp og matpause. Så måtte vi jo stoppe for å betale veiskatt, og det ble et par komfort stopp underveis også. Grensepasseringen gikk veldig greit faktisk. Hyggelige politimenn og tollere på stasjonene både ut av Moldova og inn i Romania.

Frelsesarmeen har fire korps i Romania. I Craiova, Ploiesti, Iasi og Bucharest. I tillegg til dette har Frelsesarmeen i Norge initiert et stort prosjekt i samarbeid med den lokale Frelsesarmeen i Romania og med økonomisk støtte fra Norway Grants.


I Bucharest kjørte vi direkte til Regionshovedkvarteret som ligge i huset ved siden av Frelsesarmeens eneste korps i denne storbyen. Der fikk vi en god prat med regionslederne som er fra Australia. Vi overnattet hos dem og fikk også bli med på en tur ut i sentrum av Bucharest en av kveldene der Frelsesarmeens medisinske team (Equipa Medicale de Armata Salvarii, EMAS) var i aktivitet ved Gara du Nord. Dette arbeidet imponerte oss, og ikke minst imponerte de engasjerte medarbeiderne og frivillige fra Frelsesarmeens korps. De skulle nok ønske seg noe av det som Frelsesarmeen har klart å få til i Norge med feltpleien og gatehospitalet i Oslo. Men vi vet at dette kommer ikke "over natta" og man må ofte jobbe mye og lenge mens man holder fast på drømmen om det som kanskje kan bli en gang...

Vi fikk også en god prat med prosjektlederen fra Norge, Simen, som står på for å få alle ting til å gå som planlagt i det store prosjektet som er støttet fra Norge og har aktivitet både i Ploiesti og Iasi i tillegg til EMAS i Bucharest. . Det er ikke lett. Utallige hindringer må overkommes, og mange involverte må jobbe lange dager for å få alt på plass. Tidsfrister som ble satt da man planla prosjektet i Norge er ikke lett å overholde i Romania der alt tar mye lengre tid. Lovene i Romania er ikke alltid lette å forstå eller å forholde seg til når man kommer utenfra, men man lærer underveis, selv om det ofte føles som man går to skritt fram og ett tilbake, eller tre... Dette høres velkjent ut for oss som nå kom fra Moldova, men jeg tror ikke det var mye trøst for Simen eller regionslederne som jobber sammen med ham i Romania.


Det er høst og innhøstings tid. Langs veiene kjørte vi forbi mennesker som holdt på med innhøsting av druer og mais. Traktorlass fulle med druer, hest (eller esel) og kjerre der druene ble lastet opp og kjørt til vinprodusent eller til markedet. Varene selges også langs veiene, og det er virkelig veldig fristende å stoppe for å kjøpe med seg noe av alt det som bys fram.
Meloner, druer, epler, mais, løk, plommer, paprika, tomater, valnøtter, hjemmeprodusert vin og mye mer.
Det ble ingen kjøp denne gangen.

søndag 13. september 2015

Vi har det bra

"Vi har det så bra her i Moldova! Vi har kanskje ikke mye penger, høy lønn, gode pensjoner og store hus, men vi har gode venner, mennesker som bryr seg om hverandre, mat på bordet, og ei seng å sove i. Ingen behøver å bo på gata! Ingen jager oss på flukt! Vi er ikke i krig og behøver ikke være redd for bomber."
Omtrent slik ble det sagt av en ung mann på møtet i Sentralkorpset i dag da de innledet en måned med selvfornektelse. Det er den måneden i året da man i Frelsesarmeen legger tilside minst en ukes inntekt for å gi til arbeidet som drives av Frelsesarmeen i andre land, slik at evangeliet stadig kan bli gitt videre til nye mennesker.
Det er helt sant at de fleste i Moldova ikke har mye penger, men de er rause, og deler gjerne med andre av det lille de har. Kanskje man bør redefinere hva fattigdom er. Hvem er fattig? Er det den som har lite penger, men gjerne deler det lille han har, eller er det den som har mye penger, men ikke "har råd til" å gi mer enn litt?

Vi forundres stadig over forandringene som har skjedd her i Chisinau siden sist vi bodde i Moldova. 


Nå er det mye mindre søppel i gatene, det er kildesortering av søppel og store oppsamlingskurver for plastemballasje og tomflasker  på mange av fortauene i byen. 


Det er nesten ingen løshunder å se. 


Det er mange flere biler og mye finere biler. Mange både barn og voksne har fine sykler og mange er ute og jogger eller går tur med hunden sin. 


Det er flere nye bygninger og det bygges mange nye blokker i byen.   


Flere restauranter, litt mindre tiggere, og menneskene er som alltid hyggelige, men kanskje enda mer åpne og tryggere enn før.


Fremdeles kan vi møte grelle kontraster der fattigdom finnes side ved side med rikdom. Noen boligområder bærer preg av å være sterkt forsømt, og menneskene som bor der har ikke penger til reparasjoner og vedlikehold, men klarer så vidt de daglige utgiftene til mat. 


Utenfor hovedstaden er bildet et annet. Der er fattigdommer mer almen og mye mer synlig.
 Allikevel er det mange som sier: "Vi har det så bra her i Moldova!" 

Vi bor fremdeles på to hotellrom og venter på at leiligheten skal bli klar. Men vi har bestilt gulv og fliser til kjøkkenet. Kontorene er fremdeles midlertidige inntil alt det elektriske er kommet på plass og dørene flyttet og veggene er malt og så videre.... Men kontormøblene er iallefall bestilt.
Og nå har vi ansatt resepsjonist/ tolk og regnskapsfører/ tolk og kokk som lager lunsj til alle hver dag.
Vi har det bra her i Moldova.

I går gikk vi en lang tur i regnvær. Det var deilig med frisk luft og temperatur under 20 grader for første gang siden vi kom hit i slutten av juli. Akkurat da vi hadde sagt til hverandre hvor deilig det var kjørte det en stor, gammel lastebil forbi. den typen som bråker noe forferdelig og sikkert brenner en liter olje pr. kilometer. Vi ble innhyllet i en blågrå sky av illeluktende eksos. Hark og host! Vi er virkelig i Moldova!

Ennå har vi ikke vært i noen av de andre landene som vi har ansvar for, men ser fram til å få muligheter til å reise til Romania, Georgia og Ukraina etterhvert.

Til dere som ber for oss:
*Vær gjerne med å be om fred i Ukraina. Det er et urolig og konfliktfylt område og  mange av Frelsesarmeens menigheter og medarbeidere lever midt i dette og påvirkes daglig av situasjonen.
*Be for Frelsesarmeens ledere i Georgia at de må få visdom til å bygge en solid åndelig basis for tjenesten der.
*Be for Romania at Frelsesarmeen skal kunne utnytte mulighetene som de nye prosjektene gir til å spre evangeliet til stadig nye områder og nå stadig flere mennesker.
*Be om at et sterkt åndelige fokus må være første prioritet i Frelsesarmeens oppdrag her i EET, og ut av det vet vi medmenneskelig hjelp og omsorg vil vokse fram.

 - Og takk for at vi har det så bra!