Lite hus, stor stillhet

Det var innskriften på en av minnesteinene på gravplassen.

Øvert sto det "multi sunt vocati, pauci vero electi" = mange er kalt, men få er utvalgt.
Nederst sto det "parva domus, magna quie" = et lite hus, stor stillhet (stor søvn)

Jeg synes ikke at det stemmer på alle de forskjellige gravstedene her. Det er ikke bare gravstøtte, men nesten hele hus, eller familiebosteder.
 - og innimellom, noen veldig bortgjemte og små minnesteiner eller kors som fremdeles markerer en glemt grav.

Store forskjeller i livet, og tydeligvis også når livet er slutt....

Bord og benker gir plass for familien til å hvile ved graven og spise sine måltider på spesielle dager der de avdøde også er regnet med som en del av familen.

Noen gravsteder er aldeles overgrodde, og har ikke vært stelt på mange, mange år, men jeg ser også graver med nye, friske blomster i urner og vaser. Det er fine gangveier gjennom gravplassen, og på begge sider av gangveiene ligger gravene tett i tett. Det er liten plass å gå på mellom dem.
Ingen plener som må klippes, ingen regulering av hva man kan plante ved minnesteinen, ingen regulering av hvor stort minnesmerket kan være, ingen som reparerer når kors eller stein blir ødelagt...

Det er stillhet her som på de fleste gravplasser, og det er mye vakkert en solskinnsdag i mai..