Uventet vending

Alt er jo blitt annerledes enn vi hadde tenkt denne våren. - Ikke bare for oss, men for alle.
Vi hadde planlagt en ganske aktiv vårsesong med besøk fra Norge, og flere reiser til alle landene i EET.  Derfor tok vi det relativt rolig i januar og februar. Vi besøkte korps her i Chisinau, men vi hadde ingen lengre reiser.

Så traff pandemien oss.

Barnehager og alle undervisningsinstitusjoner ble stengt. Med litt ulike restriksjoner i de forskjellige landene, måtte vi be Frelsesarmeens enheter å følge de retningslinjene som ble gitt av lokale og nasjonale myndigheter.
Våre "etter- skoletid- tilbud" måtte stenge dørene de fleste steder.

Så ble flyplassen stengt, og passering over grensene strengt kontrollert.

De som kan, er blitt bedt om å ha hjemmekontor, så vi er hjemme.

Møter foregår via internett, og selv om vi sitter i hver vår stue, eller til og med i ulike land, så fungerer det veldig bra.



Offiserskolen har undervisning via skype. De kadettene som skulle møtes til intensive undervisningsuker i Chisinau kunne ikke komme på grunn av kansellerte fly og stengte grenser mellom landene.

Så kom restriksjonene på hvor mange som kan være samlet på ett sted, og så ble det restriksjoner på møter og Gudstjenester. Vi måtte be våre folk om å ikke ha søndagsmøter, men finne alternative måter å nå ut til folk på.

- Opptak til søndagens møte som skal sendes via nettet fra Dubossary.

Det er ikke måte på hvor mange kreative tilbud som dukker opp rundt omkring i EET om dagen. Selv om vi ikke kan møtes fysisk, så er det stor aktivitet på internett og i sosiale medier.

- Søndag 29 mars kan du være med på møte i Ialoveni via Zoom.




Så ble butikkene stengt, og så fikk alle over 63 år(!) beskjed om å holde seg inne! Dette ble vanskelig for Jostein!

Alle er klare på at vi ikke stenger ned hjelpetiltak til de som trenger det aller mest, men man gjør ting på en litt annen måte enn før. Husk munnbind! Husk avstand til andre! Husk hyppig håndvask!

Besøk til gamle som trenger hjelp i Ploiesti

 Varm suppe til hjemløse på gata i Bucharesti

 Litt mat og informasjon om smittevern i Ungheni

 Hjemmesydd smittevern i Dnipro

 Hjemmebesøk i Tbilisi

Vi har lært noen nye ord: Koronastengt, Koronafast, Karantene quizz, Hjemmekontorpause...
Vi har bråvåknet for flere muligheter med nettbasert læring og kommunikasjon

I en uvanlig situasjon gjør vi ting på en uvanlig måte, men gjennom det hele ønsker vi å formidle håp!

Nytt år

Vi har gått inn i et nytt år, denne gangen uten snø i våre nærmeste omgivelser i Chisinau for første gang på fire år. Det er fremdeles vinter med lange mørke kvelder, men vi vet at det går mot lysere tider.

Avslutningen av 2019 ga oss mange og varierte opplevelser. Fra bryllup i Dubossari i oktober til 20-års jubileum i korpset i Ungheni og fengselsbesøk i Rezina i november, og til advents feiring, farvel for kokken vår og julekonsert i orgelhallen i desember.

Jubileum i Ungheni

Med Moldova teamet til fengselet i Rezina

Orgelhallen i Chisinau

Vi feira norsk jul og nyttår i Norge, men var tilbake i Chisinau tidsnok til å ønske "god jul" til de som feirer etter ortodoks tradisjon.

Gammelt nyttår ble feiret den 13. januar. Det er ikke noen stor feiring, men det ble jammen fyrverkeri den kvelden også.

Det blir ofte mange tanker rundt et årsskifte. Nå går vi inn i et nytt tiår, og vi er spente på hva året vil bringe.
Temaet for 2020 for Frelsesarmeen i Øst Europa er "Se det usynlige".
Det er spennende. Bare tenk deg hvilken skattejakt man da kan gi seg ut på!

Et ungt territorium

25 år er ikke så lenge, men mye kan skje på 25 år.

Frelsesarmeen har virket i over 28 år i Øst Europa Territorium. Det begynte med tilbakekomst til Russland og spredde seg ganske raskt til omkring liggende land.

I løpet av 2018 og 2019 har vi feiret jubileum både i Ukraina, Georgia Moldova og Romania.

25 år i Ukraina og Georgia i 2018,

25 år i Moldova i 2019

og 20 år i Romania 2019

Fra jubileet i Moldova

fra jubileet i Romania

Jeg har skrevet en blogg om feiringen i Georgia tidligere, og i alle landene har vi vært med om fantastisk flotte jubileums feiringer.

 

Mye har skjedd iløper av disse 25 årene.
Mange mennesker har møtt Jesus og fått et nytt håp og et nytt liv.
Mange mennesker er blitt engasjert i Frelsesarmeens arbeid, og er nå med og forteller om Jesus og Guds kjærlighet.
Mange mennesker har fått hjelp i en vanskelig livssituasjon.
Mange unge har møtt sin tilkommende ektefelle gjennom Frelsesarmeens ungdoms arbeid.
Mange unge ( og eldre) har valgt å bli soldater og offiserer i Frelsesarmeen.
Mange, mange barn har fått leksehjelp og et varmt måltid på Frelsesarmeen.  Magne av disse barna har vokst opp med Frelsesarmeen som sitt andre hjem og der Frelsesarmeen og de voksne som var der ble det hjemmet som ga verdier for livet.
Mange har fått lære engelsk, mange har lært å bruke PC, og mange har lært ulike handarbeids teknikker.
Mange har fått nye venner.
Mange eldre har fått støtte til nødvendig livsopphold, mat og medisiner gjennom Frelsesarmeens hjelpearbeid.
Mange hjemløse har møtt Frelsesarmeen på gata da vi kom med varm suppe eller te og noe å spise.
Mange har fått nye klær av Frelsesarmeen og mange har fått vasket klærne sine og tatt en dusj hos Frelsesarmeen.
Mange har fått ny hårsveis!
Mange, mange har fått besøk hjemme, da de var syke og ikke kunne komme seg ut, eller bare trengte noen å prate med.

Noen har fått jobb, og noen har måttet slutte i jobb hos Frelsesarmeen. Noen har prøvd å stoppe Frelsesarmeens arbeid, og motarbeide oss. Noen er helt sikkert blitt skuffet av oss, og noen er blitt sinte.

Noen få av de som ble de første soldatene er fortsatt i live og kan fortelle vår historie, men snart er de nok borte, og historien og fortellingene blir  minner som vi må ta vare på for kommende generasjoner.
25 år går fort men om vi bruker tida rett så kan hvert minutt bety enormt mye for et enkelt menneske og 25 år har mange minutter...


Jeg ber om at Gud fortsatt må bruke Frelsesarmeen i Øst Europa og i resten av verden til velsignelse og hjelp for mange.

Det vokser!

Arbeidet gir resultater i Ukraina.
På den første søndagen i November ble nye soldater innviet i Vinnitsia.
Arbeidet der ble startet der for noen år siden, det har tatt tid å etablere en god base for Frelsesarmeens arbeid. Oppstarten ble ganske krevendede første årene, men man kunne fokusere på arbeid med barn og hjelpearbeid til de trengende.

Sommeren 2017 fikk Kapteinene Irina og Konstantin Shvab ordre som ansvarlige for nybrotts arbeidet i denne vakre byen. De har engasjert seg i lokalmiljøet og fått flere mennesker med på laget.
Arbeidet har gitt resultater, og nå er de første to soldatene og den første juniorsoldaten innvidd under Frelsesarmeens flagg.

Takk til Gud for alle hans velsignelser!

Brengle Institutt

Frelsesarmeen er kalt en hellighets bevegelse. Seminar som omhandler læren om hellighet og fordypning i dette temaet er ofte blitt oppkalt etter Frelsesarmeens hellighets forkynner nummer en; Kommandør Samuel Logan Brengle.

For tre år siden arrangerte vi Brengle Seminar, og nylig ble det igjen holdt Brenlgle seminar for soldater og for offiserer i Øst Europa.
Fra Fredag 16. til søndag 18 august var det soldatenes Brengle institutt, og fra Mandag 19. til Søndag 25. august var det offiserenes Brengle Institutt. Major Jim Garrington var gjestetaler og underviste begge gruppene.
For soldatene var det begrenset til delegater fra landene i Øst Europa Territoriet, mens det for Offiserenes del ble invitert delegater fra flere andre land der de også bruker russisk som hovedspråk i landet, eller kun ved noen korps. Denne gangen var det to delegater fra Latvia, to delegater fra Russland og en delegat fra Estland.

Dagene var fylt med timer med undervisning, tid for samtale, bønn og refleksjon der man kunne bruke tid til å søke nærmere inn til kjernen av vår tro, til Jesus.
Hver morgen var det samlinger med andakt og bønn, også sammen med hovedkvarterets ansatte og offiserer. Hver kveld var det samlinger med tid for å dele personlige vitnesbyrd og å be for og med hverandre.

Vi ber om at alle må ha en god og trygg hjemreise, og at Gud må fortsette å velsigne hver og en av delegatene der de bor.

Lite hus, stor stillhet

Det var innskriften på en av minnesteinene på gravplassen.

Øvert sto det "multi sunt vocati, pauci vero electi" = mange er kalt, men få er utvalgt.
Nederst sto det "parva domus, magna quie" = et lite hus, stor stillhet (stor søvn)

Jeg synes ikke at det stemmer på alle de forskjellige gravstedene her. Det er ikke bare gravstøtte, men nesten hele hus, eller familiebosteder.
 - og innimellom, noen veldig bortgjemte og små minnesteiner eller kors som fremdeles markerer en glemt grav.

Store forskjeller i livet, og tydeligvis også når livet er slutt....

Bord og benker gir plass for familien til å hvile ved graven og spise sine måltider på spesielle dager der de avdøde også er regnet med som en del av familen.

Noen gravsteder er aldeles overgrodde, og har ikke vært stelt på mange, mange år, men jeg ser også graver med nye, friske blomster i urner og vaser. Det er fine gangveier gjennom gravplassen, og på begge sider av gangveiene ligger gravene tett i tett. Det er liten plass å gå på mellom dem.
Ingen plener som må klippes, ingen regulering av hva man kan plante ved minnesteinen, ingen regulering av hvor stort minnesmerket kan være, ingen som reparerer når kors eller stein blir ødelagt...

Det er stillhet her som på de fleste gravplasser, og det er mye vakkert en solskinnsdag i mai..

Victorie

Seiersdagen
Moldova feirer seier over nazistene den 9. mai!

Like ved der vi bor ligger minnesmerket over falne under 2. verdens krig og andre kriger. Det er en nydelig park med flere relieff som viser soldater i krig, og plaketter med mange, mange navn. Her brenner også en evig flamme.

Den 9. mai var plassen full av festkledde mennesker som hadde gått i seierstog og møttes på plassen for å legge ned blomster og kranser, og minnes de falne og hedre veteranene.
Veteranene selv bærer stolt sine medaljer, noen har hele brystet fullt.

Nå er blomstene visne, men de ligger her fortsatt og minner om alle menneskene som kom hit for å hedre sine landsmenn og takke dem for det de ga.

I denne minnelunden ligger også noen av dem som ga sitt liv i kampen for et fritt og selvstendig Moldova.

Evig ære til heltene

Vi glemmer ikke. 

Fortsatt er det mange mennesker som dør i krig og uroligheter i verden, og i våre nærområder her i øst Europa. 

Det er vanskelig å feire seier etter krig. Det er altfor mange tapere. 

Vi ber om fred i vår verden.