Vi har hatt fine gjester i territoriet vårt.
Frelsesarmeens verdensleder, General André Cox og Kommandør Silvia Cox har vært her. Sammen med dem var også generalens privatsekretær, kaptein David Williamson.
Det var et veldig hyggelig besøk, men det ble noen tidlige morgener, lange dager og lange reiser, så nå puster vi ut hjemme og prøver å fordøye inntrykkene.
Det har selvfølgelig vært mye forberedelser til et storfint besøk som dette. Mange detaljer som skal på plass, og mange spesielle arrangementer og avtaler å passe på. Siden EET ( Eastern Europe Territory) består av fire land ble det også lagt opp ei reiserute som ga Generalen og hans følge muligheter til å besøke alle fire landene, ha møter, og treffe offiserskolleger der.
Besøket startet torsdag i Romania. Dette var den første gangen verdenslederen kom på besøk til Frelsesarmeen i Romania for å se arbeidet der. På tide kan man si, etter 16 år...
Det var en flott opplevelse fredagen å besøke korpset i Ploiesti med aktive barn i "2.nd chance"- prosjektet der, se SALVATtex lager og kles sortering og hilse på arbeiderne både der og i den flunkende nye butikken i Bucharest. På kvelden ble det også en tur med Mobile Medical Team gatelangs i storbyen der mennesker sover under presenning og bor i kummerlige forhold i telt.
Dagen etter ble det offisersmøter og stort offentlig møte med nærmere to hundre tilstede, dans og jubel og god respons på forkynnelsen.
I Moldova ble det tid til en søndags formiddag med mobil klinikken i en landsby ikke langt fra hovedstaden. Senere på dagen var det stort offentlig møte med tilreisende fra hele landet. Hornmusikken spilte, tamburinene spilte, juniorene sang og danset og mange vitnet om hva Gud gjør i deres korps og i deres liv. Mandag var det møter med alle offiserene i Moldova.
Tidlig tirsdag morgen gikk flyet til Ukraina der vi var med om to offisersmøter før vi gikk på nok et fly som tok oss til Tbilisi, Georgia seint om kvelden.
Onsdag formiddag var vi med om to offisersmøter i Tbilisi.
Vi fikk en liten sightseeing i og omkring byen før vi hadde en deilig lunsj og hyggelig fellesskap sammen med alle offiserene i Georgia.
Om kvelden var det offentlig møte med ca to hundre mennesker. De kom fra alle korpsene i Georgia.
Igjen var det god sang, tradisjonell dans og gode vitnesbyrd. Her måtte talen tolkes først fra engelsk til russisk og så til georgisk. Det var sikkert krevende for taleren å holde tråden gjennom det hele.
Dagen etter var vi oppe veldig, veldig tidlig (03.15) for å si farvel til våre gjester general Cox og kommandør Cox. Noen var med til flyplassen, men noen kunne gå tilbake til senga (heldigvis). Så ble det en sein frokost og en rolig formiddag før vi tok oss tid til å være litt turister i Tblisi sammen med regionslederne der.
Nå er vi hjemme igjen i Moldova. Gjestene har dratt hjem til sitt. Vi takker for besøket! Alle landene i EET har hatt gode opplevelser iløpet av disse dagene, og noen har hatt sine helt spesielle møter med Gud. Noen ble frelst, noen sa ja til Guds kall til heltidstjeneste, alle er blitt litt rikere, litt gladere og mye mer takknemlige.
Dette besøket vil leve lenge i minnet til dem som hadde mulighet til å være en del av det.
Frelsesarmeens verdensleder, General André Cox og Kommandør Silvia Cox har vært her. Sammen med dem var også generalens privatsekretær, kaptein David Williamson.
Det var et veldig hyggelig besøk, men det ble noen tidlige morgener, lange dager og lange reiser, så nå puster vi ut hjemme og prøver å fordøye inntrykkene.
Det har selvfølgelig vært mye forberedelser til et storfint besøk som dette. Mange detaljer som skal på plass, og mange spesielle arrangementer og avtaler å passe på. Siden EET ( Eastern Europe Territory) består av fire land ble det også lagt opp ei reiserute som ga Generalen og hans følge muligheter til å besøke alle fire landene, ha møter, og treffe offiserskolleger der.
Besøket startet torsdag i Romania. Dette var den første gangen verdenslederen kom på besøk til Frelsesarmeen i Romania for å se arbeidet der. På tide kan man si, etter 16 år...
Det var en flott opplevelse fredagen å besøke korpset i Ploiesti med aktive barn i "2.nd chance"- prosjektet der, se SALVATtex lager og kles sortering og hilse på arbeiderne både der og i den flunkende nye butikken i Bucharest. På kvelden ble det også en tur med Mobile Medical Team gatelangs i storbyen der mennesker sover under presenning og bor i kummerlige forhold i telt.
Dagen etter ble det offisersmøter og stort offentlig møte med nærmere to hundre tilstede, dans og jubel og god respons på forkynnelsen.
I Moldova ble det tid til en søndags formiddag med mobil klinikken i en landsby ikke langt fra hovedstaden. Senere på dagen var det stort offentlig møte med tilreisende fra hele landet. Hornmusikken spilte, tamburinene spilte, juniorene sang og danset og mange vitnet om hva Gud gjør i deres korps og i deres liv. Mandag var det møter med alle offiserene i Moldova.
Tidlig tirsdag morgen gikk flyet til Ukraina der vi var med om to offisersmøter før vi gikk på nok et fly som tok oss til Tbilisi, Georgia seint om kvelden.Onsdag formiddag var vi med om to offisersmøter i Tbilisi.
Vi fikk en liten sightseeing i og omkring byen før vi hadde en deilig lunsj og hyggelig fellesskap sammen med alle offiserene i Georgia.
Om kvelden var det offentlig møte med ca to hundre mennesker. De kom fra alle korpsene i Georgia.Igjen var det god sang, tradisjonell dans og gode vitnesbyrd. Her måtte talen tolkes først fra engelsk til russisk og så til georgisk. Det var sikkert krevende for taleren å holde tråden gjennom det hele.
Dagen etter var vi oppe veldig, veldig tidlig (03.15) for å si farvel til våre gjester general Cox og kommandør Cox. Noen var med til flyplassen, men noen kunne gå tilbake til senga (heldigvis). Så ble det en sein frokost og en rolig formiddag før vi tok oss tid til å være litt turister i Tblisi sammen med regionslederne der.
Nå er vi hjemme igjen i Moldova. Gjestene har dratt hjem til sitt. Vi takker for besøket! Alle landene i EET har hatt gode opplevelser iløpet av disse dagene, og noen har hatt sine helt spesielle møter med Gud. Noen ble frelst, noen sa ja til Guds kall til heltidstjeneste, alle er blitt litt rikere, litt gladere og mye mer takknemlige.
Dette besøket vil leve lenge i minnet til dem som hadde mulighet til å være en del av det.
